Tabbe fra virkeligheten: "Puppestuntet"

 

Jeg fler meg selvflgelig forpliktet til fortelle dere om en episode som fant sted her i selveste gr ...

S du kan fle deg litt mer normal og oppegende enn meg - uansett hvem enn du mtte vre.

 

La meg begynne med begynnelsen frst: Jeg har dessverre ftt en utrolig lei uvane etter ha ftt to tette barn.

For n har det seg slik at jeg har vrt direkte velutstyrt snn rent puppemessig i ammeperioden. Mine, kremt, fordeler - for det er vel det man kaller den slags om man er p grensen harry, hvilket jeg jo n skal bevise at jeg faktisk er - har rett og slett vrt enorme.

Og dette frte fort med seg en, hva skal man kalle det ... tredje fordel.

For hvor praktisk har det ikke vrt kunne oppbevare sm duppedingser mellom puppene? Snn nr hendene likevel er opptatt av en skrikende baby, og kanskje attp til hennes klengete storebror?

 

S alts. Det begynte i det sm. Da ungene var spedbarn var det nemlig s greit oppbevare smokkene der - klar til stappes inn i en vrlende babymunn nr det trengtes - helt perfekt kroppstempererte s ikke babyen fikk et krakilsk sinneanfall grunnet iskald tutt.

Men s ballet det p seg, jeg m innrmme det. I de store, komfortable ammebh-ene var det jo plass til s utrolig mye rart!

Det har kommet godt med mang en gang nr ungene har vrt i sin verste oralfase og har vrt besatt av putte nettopp ting som kan kvele dem i munnen.

Klinkekuler. Modellerkitt. En badekarspropp. Smpenger.

Siden utvidet jeg repertoaret enda mer.

En liten lekebil storebror ba om, som skulle fraktes fra gutterommet til stuen - med en oppmerksomhetssyk baby p armen.

En uspist skorpebit.

Minnebrikken til nettbanken.

En babytannkost eller to.

Noen visne blader fra en potteplante nr veien til kjkkenet ble for lang.

Gjerne alt p en gang.

 

Men etter siste ammestopp ble jo puppene mindre, da. Jeg har fortsatt plass til litt.

Men bare litt.

S her mtte det prioriteres beinhardt!

Og til slutt var det nkkelknippet som trakk det lengste stret, som det heter. Har et problem, skjnner du: nklene forsvinner ALLTID. Eller det vil si: de gjorde det.

Inntil jeg fikk for vane stappe dem ned i amme-bhene (som jeg for vrig fortsatt gr med, av samme praktiske grunn).

 

Og n gjr jeg det s p automatikk at jeg knapt registrerer at jeg gjr det. Det bare skjer.

Og ikke n gang det siste ret har det hendt at nklene mine har vrt p avveie!

Eller ... P avveie er vel kanskje nettopp det de konstant er, der de ligger lunt polstret av pupper.

Men jeg vet jo i hvert fall alltid hvor de befinner seg!

Nemlig her, mellom disse moddafokkas:

 



 

 

 

S har du i gr da ...  

Vi skulle nemlig ta fly fra rsta til Bergen.

Og da m man jo som kjent gjennom en sikkerhetskontroll.

S ogs denne gang.

Sikkerhetsvakten ga klarsignal. 

Jeg durte i vei med overlegen mine: ingenting kommer til stoppe meg her!

Men maskinen pep og jeg ble vinket til side.

Har du noe i lommene?

Nei. Har ikke lommer.

Har du belte?

Nei. Har ikke belte.

Ut og opp med hendene, sprike med beina s han skulle f skanne meg med den pipemaskinen sin.

Og s, der, ved puppene:

BIIIP!

Har du piercing i en brystorte, kanskje?

Da kom jeg p det.

NKLENE. SELVFLGELIG!

Fomlet med en hnd ned i toppen og fisket dem ut.

Prvde gjre det med den strste selvflge.

HER! Sa jeg og klasket knippet ned i hendene p ham.

Og s bare ... Beklager at de er s varme, men det er jo puppene mine de har vrt i kontakt med!

 

ja vel, ja. S det mtte jeg faktisk si?

Han rdmet - som om det var et skittent sjekketriks jeg hadde p gang.

Da var det bare raske med seg barn og mann og forsvinne fort inn i avgangshallen.

Du vet: den bitte lille distriktsflyplasshallen - hvor samtlige hadde ftt med seg hva jeg hadde gjort og sagt.

 

Sjarmoffensiv p flyplassen. Virkelig!

Diskuterer litt frem og tilbake med meg selv her n om det kanskje er p tide la nklene f et nytt hi.

Kan se mrkt ut, jeg har nok mang en utelst-fra-huset-situasjon foran meg i fremtiden.

 

MEN! Jeg har egentlig lagt hele tabben bak meg.

For s har du snne andre ting som skjer ..

At man sitter ute p altanen en dag hvor alle naboer ogs er ute, for eksempel.

Og oppdager at man, helt dypt fokusert i oppgaven, fotograferer sine egne pupper med en POLITIBIL mellom. For ta bilder til dette innlegget. Et snt bilde som dette:

 



 

Nr nrmeste nabo er politimann.

Haha!

Men det orker vi ikke tenke p at skjedde, engang.

 

Her har du flere innlegg i samme sjanger:

Tabbe fra virkeligheten: "yebrynskollapsen" 

Tabbe fra virkeligheten: "Savner du en ku?"

Tabbe fra virkeligheten: "Cuckoo acid"

 

For vrig kan du flge meg p Facebook for stadig flere tabber.

Kan dessverre garantere deg at dette ikke er siste gangen jeg driter meg ut.

 

#tabbe #mamma #mammablogg #hverdag #hverdagsliv #fadese #idiot #nkler #pupper #amme #amme-bh

 

10 kommentarer

Veronica Rona Thomassen

24.07.2016 kl.22:37

Hehehe! Personlig hadde jeg nok hatt plass til mye rart i bh'en men har aldri dytta noe med i den. Jeg kjenner flere som har gjort det og sikkert gjr den enda og selveste statsministeren Erna, gjemte vel en mobil i pattebeltet!

Kvinnesnekkeren

24.07.2016 kl.22:48

Veronica Rona Thomassen: Hehe, skulle gjerne ha sagt at du burde begynne med gjre det - men etter innlegget mitt forstr du vel kanskje at det ikke er s lurt ... Lurer p om det finnes noe avvennings-institusjon for "dingser-mellom-pupper-avhengighet"?

Chewing Pearls

25.07.2016 kl.08:41

Hahaha, takk for latteren. Jeg skriver ogs en del flauser p bloggen - det er gy se at andre gjr det ogs. Det er s gy lese haha! Flott innlegg! :D

Kvinnesnekkeren

25.07.2016 kl.22:04

Chewing Pearls: Ble nysgjerrig n, tror jeg m ta meg en tur innom bloggen din for se om du overgr meg i pinligheter. Regner ikke med det, men ... Haha!

Chewing Pearls

26.07.2016 kl.08:46

Hahaha det fr du gjre, og kr en vinner da! Hahah, er en stund siden jeg har skrevet flause men du finner fram under categories!

Kvinnesnekkeren

28.07.2016 kl.22:55

Chewing Pearls: Jeg har n kret en vinner: JEG vinner. Soleklart. S er sprsmlet: er egentlig dette en konkurranse man har lyst til vinne? :-P

Chewing Pearls

29.07.2016 kl.07:50

Hahahaha nei! Seieren kan du ha! Hahah :D

Kvinnesnekkeren

31.07.2016 kl.22:33

Chewing Pearls: :D

Don Matteo

20.09.2017 kl.08:13

:-)))) Jeg dvver! Endelig et artig innlegg som holder det det lover, og litt til. Trodde dette bare var en click-bait. Digger at du faktisk ikke postet dette for vise deg fram. Klapp, klapp, klapp :-) Ha en strlende dag, og takk for latteren.

Kvinnesnekkeren

20.09.2017 kl.11:59

Don Matteo: Tusen, tusen takk for herlig kommentar :-D

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

CESILIE HOLCK, JA ... Cesilie Holck prver snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill rtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesm folk fdt i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et noks supert menneske som ogs er forfatter - og komponist. Her p bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsk p leve et helt ok liv: flsete og skakt. Eller alvorlig og dnn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits