INGEN FORTJENER Å VÆRE FORFATTER!

 

Den vanligste kommentaren jeg får når jeg sier at jeg er forfatter (rett etter: er det noe penger i det, da?) er følgende: også jeg skal gi ut en bok en gang!

Men til det vil jeg, her, nå og en gang for alle si: bare glem det. Ikke tro at det er noe du virkelig har lyst til å gjøre. For din egen skyld: BARE IKKE PRØV! For du har ikke lyst til å oppleve noe så nedverdigende.

Sjekket mailen min her i sted. Leverte inn manus for to og en halv måned siden, viste det seg. To og en halv måned!

Fortsatt har ikke forlaget lest, kan de meddele meg, og det drøyer nok enda en måneds tid til før jeg får tilbakemelding

Jeg vet at det har vært sommerferie i mellomtiden: men dette er altså helt vanlig.

På ett år har jeg gitt fra meg fire nye versjoner av samme manus. Det er slett ikke uvanlig. Men hver eneste gang jeg har levert et nytt forsøk (pleier ofte å være enig med hva som trengs å gjøres videre, da, det skal sies)? VENTING. Venting, venting og atter venting. I en måned. I to. Gjerne lenger. Før man får den etterlengtede tilbakemeldingen som gjør at man kan fortsette på arbeidet.

Og når det går såpass lang tid før noen gidder å lese ...?

Ja, da sier det seg selv at man ikke føler seg spesielt verdsatt.   

Antageligvis blir boken utgitt en eller annen gang, sier forlaget. Den skulle utgis i 2014. Så i 2015. Så i 2016 ...

Det vil si: den må bare bli bra nok først. Men da har jeg å vente, da! På at de har tid til å lese det. Sånn at jeg skal klare å få den god nok. For det trenger jeg faktisk deres tilbakemelding på å få til (nei, jeg er IKKE fristet til å gi ut på eget forlag, for redaktørens arbeid er ytterst viktig for å få til noe bra).

Og det er aldeles helt opp til dem hvor lang tid det skal ta.

 

 

Akkurat nå er jeg bare så sliten av hele dette opplegget.

Nå er jeg jo bare en liten drittforfatter på et av landets største forlag. Men hvem er ikke det? Nittifem prosent av alle forfattere i dette landet er det.

Minst. Kanskje til og med nittisyv prosent.

Også mange av dem jeg setter aller, aller høyest som forfattere opplever det samme. Dette er altså folk som får priser, blir nominert til Nordisk Råds Litteraturpris og får strålende kritikker. Og likevel? Venting, venting og atter venting. Skrive ny versjon: og vente i månedsvis på tilbakemelding.

Nittisyv prosent av oss blir aldri prioritert. Nittisyv prosent av oss tenker at det vi holder på med er meningsløs dritt. Hvorfor skulle det man holder på med ellers ikke bli prioritert, liksom?

Og vi venter og vi venter. Mens alt av arbeidsstipender og inspirasjon utløper og skylles ned i dass.

 

Egentlig har jeg nå lyst til å oppfordre alle landets forfattere til å legge ned pennen, klappe igjen tastaturet og gå til streik. For å få en slutt på dette tyranniet. For hva i helvete er dette for djevelens bransje?

 Men det kommer naturligvis ikke til å skje.

For hvem er det som taper på det? Utelukkende forfatterne selv. Forlagene har et titalls forfattere i sin stall som tjener nok penger til å holde dem gående uansett.

For dem spiller det ingen rolle hvor mye de forsinker oss andre. Så lenge de har oss på beite.

 

Men til deg som sier at du har «lyst til å skrive en bok en gang»: til deg kan jeg si: om du lengter etter å føle deg sånn helt optimalt udugelig: GJØR DET! Prøv å skrive en bok. Absolutt!

Hvis ikke - la vær.

Jeg har vært profesjonell forfatter i ti år - og føler meg fortsatt som en dritt som ikke har noe å komme med.

SÅ BARE GLEM DET.

 Ikke tro at du har lyst til å skrive en bok. Noensinne. For det har du faktisk ikke: du har ikke lyst til å oppleve noe så nedverdigende.

Bare ikke prøv, engang!  

 

Om du virkelig trenger å føle deg inkompetent og udugelig finnes det utrolig mange andre, og mye mer lettvinte måter å gjøre det på, enn å forsøke å gi ut en bok. Kan for eksempel anbefale deg å ta deg en tur inn på badet ditt og ta en nøye titt på ditt eget ekle avfall der i stedet. Ta en titt bak dosisternen, i doen og i sluket på dusjen din. Kjenn litt på skammen over hvor motbydelig ekkel du er som ikke har fjernet alt av bakterier og smuss. TA ET GODT TAK NED I SLUKET PÅ DUSJEN OG DRA OPP! Du vet, hår, smuss, talg, bakterier og fett i en salig røre?

MYE mer tilfredsstillende enn å prøve å gi ut en bok, det kan jeg love deg.

Og atskillig mindre nedverdigende.

 

Dette er for faen ikke holdbart lenger.

JEG BER DEM DRA POKKER I VOLD.

 

Fortsettelse følger.

 

 

 

 

PS: Det er ikke synd på meg. Jeg har valgt dette helt selv. Jeg kunne ikke tenke meg å gjøre noe annet uansett. Det er jeg ikke smart nok til. Haha!

 

 

følg meg gjerne på facebook

 

#forfatter #forfatterliv #bok #roman #forlag #forlagsbransjen #idiot #sluk #tid #arbeid #stipend #forfatterdrøm

12 kommentarer

tanketromling

08.08.2016 kl.00:48

Hmm, skjønner ikke hvorfor du gidder å prøve å være forfatter. Å være forfatter er jo å være slave. Måtte vente. Vente på andres godkjennelse. Hvorfor ikke nøye seg med å være blogger? Da er det ingen som sensurerer deg.

Kvinnesnekkeren

08.08.2016 kl.00:56

tanketromling: Jeg prøver ikke på å være forfatter. Jeg ER forfatter. Men som når det kommer til alle mulige yrker. også her finnes det innvendinger og feil når man ser bransjen fra innsiden. Noen av disse feilene forsøker jeg å sette fingeren på her.

tanketromling

08.08.2016 kl.04:16

Ok, men siden bransjen har så mange feil - hvorfor ER du da forfatter? Kan du ikke slutte med å være det?

Kvinnesnekkeren

09.08.2016 kl.22:20

tanketromling: NEI. (les kommentaren til bluesox, den var både informativ og skrevet med forståelse og innsikt.

Gunn Marit

08.08.2016 kl.08:10

Av og til skulle jeg ønske jeg ikke var nødt til å vite noe om bokbransjen, og kun forholde meg til skrivingen og leserne 😊

Kvinnesnekkeren

09.08.2016 kl.22:18

Gunn Marit: Ja, ikke sant ...? Tenk å bare kunne SKRIVE! (det kan jeg jo her på bloggen, da. Men det blir jo overhodet ikke det samme som å gi ut skjønnlitterære bøker).

blandebatteri messing

08.08.2016 kl.10:16

Nice !! :)

Kvinnesnekkeren

09.08.2016 kl.22:18

blandebatteri messing: Takk!!

Daniel Milford

08.08.2016 kl.18:16

Hvis det virkelig er så ille, vil jeg anbefale å betale en god frilansredaktør og gi ut boken selv, åkke som. Lykke til!

Kvinnesnekkeren

09.08.2016 kl.22:18

Daniel Milford: Takk for forslag! Burde sikkert ha vurdert det - men å ha et solid forlag bak seg er uvurderlig. På egenhånd minsker muligheten for å for eksempel motta statlige stipender betraktelig. Så da er man egentlig tilbake på null!

bluesox

09.08.2016 kl.03:08

Veldig bra at du skriver om dette, Cecilie! Det er garantert veldig mange flere forfattere som ville sagt noe, om ikke de var i nettopp den avhengighetsposisjonen du beskriver. Dere er faktisk prisgitt redaktørene og deres velvilje - at de gjør jobben sin, for at dere skal kunne fullføre skrivearbeidet. Å holde dere på pinebenken jevnt og trutt i år av gangen, med så uforutsigbare premisser, er tyrannisk, ja - og ville fordret ramaskrik ved andre arbeidsplasser. Men maken til usaklige kommentarer her altså! Akkurat som det bare er å slutte å være forfatter om man har noe å utsette på bransjen. Mener virkelig Tanketromling at en har å finne seg i redaktørenes upålitelighet eller bytte yrke? Er blind lojalitet et rimelig krav å stille sine arbeidstakere, uansett type stilling eller kontrakt? De fleste (i dette landet) har valgt yrket sitt selv. Det er ikke synonymt med munnkurv ved urimelige arbeidsforhold!

Nei, skriv heller mer og skrik gjerne høyere, du forfatter - vi er mange som mener at gode rammer er både vel fortjent OG selve grunnlaget for et godt arbeid. Også for forfattere.

Kvinnesnekkeren

09.08.2016 kl.22:16

bluesox: Nydelig fin kommentar, tusen takk! Du har helt rett: det er selvfølgelig helt uaktuelt for meg å slutte å være forfatter, selv om jeg opplever problemer i bransjen! Det skal sies at det heller ikke er redaktøren min det skorter på, for han er helt fantastisk! Og han er viktig for meg. Men bransjen er det noe fundamentalt galt med. Når det har gått for lang tid uten at han har hatt tid til å lese (han har sikkert tjue forfattere som ber om det samme, akkurat samtidig) - så ender han opp med å lese i sene nattetimer på fritiden sin ... Så det er ikke lett å være redaktør i et sånt system, heller! Men lønnen hans blir jo ikke påvirket, da - for å si det sånn ...

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

KVINNESNEKKEREN = CESILIE HOLCK. Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits