hits

JEG HAR BURSDAG. JEG HAR TRAUMER.

 

I dag har jeg bursdag. Det er en vanskelig dag for meg. Det bringer opp veldig mange minner fra barndommen min. I noen år var bursdagen min den dagen som virkelig minnet meg på at det var de andre barna mot meg, at jeg var helt alene i verden. Dagen min var ikke noe å feire; når man føler at man ikke eksisterer for andre enn seg selv, i kraft av være venneløs, blir en bursdag bare en grufull påminnelse om alt det man ikke er og har.

Ja, jeg har traumer: det er mellom tjue og tretti år siden, dette. Og fortsatt har jeg til gode å virkelig stelle i stand en heidundrende feiring for meg selv.

Det er for vondt, dagen føles liksom for personlig, bursdagen min finnes ikke engang på Facebook, jeg orker ikke.  

Det er sjelden jeg i det hele tatt minner folk på at dagen min nærmer seg. Har villet at den skulle forbigås i stillhet, det har vært lettest slik.

For meg er det å ha bursdag det samme som å være ekstra sårbar.

Frykten for at ingen skal bry seg. Frykten for å stelle i stand fest. Og at ingen kommer. En helt idiotisk frykt: jeg, som har så mange fine folk i livet mitt, som gang på gang har bevist at de er glade i meg?

På grensen til patetisk.

Men traumer er aldri logiske.

Frykten finnes der fortsatt i meg, nesten som et instinkt: flykt! Beskytt deg selv, gjem deg!

 

Dette innlegget er et forsøk på å trosse denne frykten; et bitte lite stykke fandenivoldskhet. Som i et forsøk på å herdes.

Det gjør vondt.

Ingen kommer sikkert til å gidde å lese dette innlegget, likevel.

Men etter at jeg ble mor har jeg gått noen runder med meg selv: ungene mine skal vite at alle som har bursdag fortjener å feires.

Jeg har planer om å ha en storslått feiring på min egen førtiårsdag (det er jo maaange år til enda, da! lol)

Om jeg skal klare det, må det vel en viss avtraumatisering til.  

 

Jeg tenker med gru på hvordan det er å være barn i dag: barn på internett, på facebook, på instagram, på snap.

Hvordan må det være å vokse opp som et mobbet barn i en slik virkelighet, hvor likes og gratulasjoner kan telles opp, som et helt konkret regnskap på hvor verdsatt man er i verden?

Det gjelder vel for øvrig for alle mennesker, store som små: den dagen vi har bursdag tas vi alle tilbake til den dagen vi sa hei til verden for aller første gang; som små hjelpeløse, sårbare individer.

 

Jeg er voksen nå: endelig er det jeg som har ansvaret for å forhindre at mobbing skjer.

Det er godt å være den som nå kan forhindre, ha øyne og ører åpne. Jeg kan gjøre noe! Det kunne jeg ikke som barn.

Å bli mobbet som barn er GRUSOMT; man er så maktesløs, så hjelpeløs.

Jeg har selv opplevd. Jeg liker å tro at det ligger en styrke i dette; jeg vet hva det går i. Forhåpentligvis gjør det meg som voksen bedre i stand til å forebygge.

Husk det, alle foreldre, lærere, barnehageansatte og alle andre voksne som omgås barn: det er ALDRI barna sin feil! Aldri. Når barn mobber, er det ikke barna som mobber som er de egentlige skyldige; det er vi som er voksne som har ansvaret for å passe på at det ikke skjer.

Det er den lærdommen jeg har hentet ut fra mine egne erfaringer.

 

Og med det disse ordene sier jeg, for første gang i historien, helt offentlig: gratulerer med dagen, kjære meg! Jeg er glad for at jeg finnes i verden. Og det skal jeg faen meg sørge for at barna mine, og alle barna de noensinne kommer til å ha befatning med, skal føle at de er, også.

 

 



 

følg meg gjerne på Facebook for ærlige oppdateringer om livet og alt annet

 

#bursdag #feiring #mobbing #ensom #barn #foreldre #forebygge

14 kommentarer

Trude Aa

09.10.2016 kl.22:49

HURRA FOR DEG SOM FYLLER ÅR!

Jeg tror jammen jeg skal gjøre som deg, ta et oppgjør i meg selv - og invitere til selskap neste gang jeg har bursdag - selv om det er et midt-i-mellom år. En gang må være den første!!

Kvinnesnekkeren

15.10.2016 kl.00:36

Trude Aa: Et forsinket tusen-takk-for-bursdagshilsen herfra. Ja! Inviter til bursdag neste gang! Her begynte jeg i det små dette året. Og så skal det eskalere, år for år! Klem.

Anne på Moseplassen

09.10.2016 kl.23:01

Gratulerer med dagen Cecilie :)

Jeg tror det er mange som synes bursdag er litt vanskelig, i større eller mindre grad. Så, liten trøst, men du er da ikke alene i dette heller.

Klem fra meg, og hurra for den fine personen du er. Og bonushurra for deg som tar sats og sier hurra for deg selv! :D

Kvinnesnekkeren

15.10.2016 kl.00:35

Anne på Moseplassen: Et litt for seint tusen takk for bursdagshilsen, Anne! Håper alt er så bra som det kan være etter hussalg, er spent på fortsettelsen! Sender deg et <3 - og en klem!

Mie

09.10.2016 kl.23:17

Gratulerer med dagen☆

Kvinnesnekkeren

15.10.2016 kl.00:31

Mie: Takk for bursdagshilsen! Hilsen verdens-dårligste-blogger-når-det-kommer-til-å-sette-pris-på-fine-kommentarer. Slenger på et hjerte for å gjøre det godt igjen, her er det: <3

livetmedptsd

10.10.2016 kl.10:56

Gratulerer med dagen din <3 Vet så godt hvordan du har det, stå på <3

Kvinnesnekkeren

15.10.2016 kl.00:30

livetmedptsd: Et litt for seint tusen takk til deg <3

Gratulerer med dagen i går!

10.10.2016 kl.11:25

Det er leit å høyra kor du i mange år ikkje har fått kjenna på gleda med å ha din eigen dag. Dagen då ein er litt meir spesiell enn dei andre, der ein kan skina litt ekstra og dei rundt deg prøver å overgå kvarandre i best å gjere deg glad. Håpar bursdagane dine framover kan verte slik!

:)

Kvinnesnekkeren

15.10.2016 kl.00:30

Gratulerer med dagen i går!: Å, tusen takk for svar! Kommenterer sent tilbake her, den siste uken har vært litt overveldende etter så mye fin respons! Tusen takk <3

Øyvind

10.10.2016 kl.19:18

Grattis med dagen, håper du koser deg mye

Kvinnesnekkeren

15.10.2016 kl.00:26

Øyvind: Takker for hilsen (minst fem dager for seint), Øyvind!

10.10.2016 kl.23:08

Gratulerer <3

Kvinnesnekkeren

15.10.2016 kl.00:25

Anonym: Svarer takk, på dette seksdagers jubileet for bursdagen min .-P Treig, haha!

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

38, Bergen

CESILIE HOLCK, JA ... Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv