PROBLEMET MED PERSONLIGHETEN

 

Av og til lurer jeg på om jeg har rotet meg inn i noe jeg ikke egentlig ikke har forutsetninger for å kunne gjøre ordentlig - men som jeg liksom heller ikke klarer å ro meg ut av. Jeg er et virvar av floker, og bloggen blir en del av floken. Kanskje virker det hele bare oppstykket og uforståelig utenfra.

Hm ... Ja, det var sikkert veldig oppklarende ord. Men jeg liker altså å holde kortene tett til brystet. Jeg kan gjerne jobbe i månedsvis med noe uten at folk vet. Elsker det! Liker å finnes som noe hemmelig i verden. For da kan jeg føle meg LUR! ... om jeg forteller om saker og ting underveis, så kan det jo nemlig hende at noen bare rister på hodet og ber meg skaffe meg et liv. Og det er både demotiverende - og mer slitsomt enn å føle seg smart da, kan skjønne.

Men så skal dette personlighetstrekket liksom kombineres med å ha en BLOGG, nå da. Der det jo kreves at man opprettholder en viss kontinuitet - og også deler. Nå står altså personligheten min og stanger mot bloggeren i meg - og vis versa. Som to stabeist av noen kranglebukker. Der den ene bukken overhodet IKKE vil dele - og den andre veldig veldig gjerne vil dele.

For ja, jeg føler meg LUR for tiden. Haha.

 

Så hva kan jeg si ...? Vel - jeg kan si så pass at jeg bruker alle krefter på å JOBBE om dagen. De få kreftene jeg har til rådighet. For jeg er nemlig ikke, stikk i strid med hva sikkert samtlige av dere tror, sykemeldt.

Jeg er 100 % FRISKMELDT. Bruker alt av overskudd på å ta igjen en karriere som har stått i stampe i altfor mange år nå. Dette innebærer egentlig at jeg stort sett ikke ser noen folk, bortsett fra familien. Jeg LIGGER på sofaen og jobber. Jeg ligger i SENGEN og jobber. Jeg jobber, i et forsøk på å skaffe meg en karriere som kan FUNGERE - for meg. Sitter litt på kontoret og jobber. I ti minutter her. I fem minutter der. Tjue minutter der. Hele dagen gjennom. Jevnt og trutt. Avbrutt av pauser både i dann og vann - og i dann igjen. Gjennom de tolv våkne timene jeg har til rådighet per dag. Konsekvensen: så godt som ikke noe sosialt liv for tiden. I helgen tok jeg meg kraftig ut, og det merkes nå. Bortsett fra det har jeg ikke sett andre enn familien på en tre ukers tid.

Jeg tror ikke nødvendigvis det er noen veldig god idé, dette. Med friskmeldingen. Men enn så lenge er det slik.

Det eneste jeg vil er å jobbe.

OG GUDENE SKAL VITE AT JEG PRØVER.

 



UTKLEDD SOM FRISK PÅ HALLOWEEN - og de fleste andre dager for øvrig, lol.

 

... MEN så da sier vi, gjenta etter meg: HEIA, HEIA! Ikke sant vel ...?

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

KVINNESNEKKEREN = CESILIE HOLCK. Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits