NEI, NEI, NEI!!

 

S skjedde det  dessverre igjen. Det jeg fler jeg har tatt alle mulige forhndsregler for unng. For i selveste gr kveld, klokken ti p elleve norsk tid, opplevde jeg nok en gang marerittet: sittende p kontoret, s jeg nok en gang den grufulle skyggen av fortettet mikrobeist i venstre synsfelt. EN MUS.

Dette alts til tross for at jeg helt siden dette skjedde sist, den hersens gnagerdatoen 30.08.2016, har helgardert meg med finskivet hvitlk, som jeg har drysset langs sprekken i det ikke helt tette lekehuset/kontoret mitt. I flge google skal angivelig mus mislike den slags odrer, m vite. FUCK GOOGLE.

Musen skte asyl under den lille rosa kommoden - som om dette var dens kirke og den trodde seg trygg fra alle menneskemuselige konvensjoner.

Glem det, gnager. For deg finnes ikke noe amnesti.

Som forrige gang, spratt jeg instinktivt opp stolen. Telefonerte en litt svndrukken ektemann, som straks kom sin kvinne i nd til unnsetning, og forskte - noe halvhjertet, det m jeg faktisk pst -  jage musen ut.

Men nei. Det gikk ikke. Til slutt mtte vi bare g inn - og forlate dukkehuset med pen dr (snufs) i et hp om at den selv skulle finne veien ut selv i lpet av natten.

Skrivestuen min. Den er infisert!! Her har jeg alts sittet i TO. R! Helt uten at mus har fattet interesse for meg som person. Men n har de tydeligvis bestemt seg for elske meg og mitt.  

 

P badet fr leggetid; jeg bare: Olav. Jeg er lei meg.

Han bare: ja.

Jeg bare: p SKIKKELIG! Hva skal jeg gjre n?

Han bare: vet ikke.

Hallo?! Alts - dette er et EKTESKAP - det er ikke noe museresort! Du m jo vite hvordan du skal trste meg ...?

Vel, han var trtt. S fikk jeg vel unnskylde ham, da.

Greit.

Jeg la meg, jeg ogs. Forskte liksom demonstrativt forsvinne inn i drmmeland og bort fra min egen virkelighets musetragedie. Men gjett hva? Jeg fikk ikke sove.

S tok jeg alts til kvasire, eller hva det heter nr man bruker kvasir i stedet for google. For jeg stoler ikke p hva google kan fortelle meg lenger. Alts, VIRKELIG! Hvordan mus oppfrer seg her i Norge, kan jo kanskje vre helt annerledes fra hvordan de oppfrer seg i Danmark og Co? ...? Jamfr musetype, etc. Ikke vet jeg.

Uansett: Fant til slutt ut at mus har problemer med klatre p glatte flater. Haha, idioter! (man skjnner kanskje at man har ndd en slags bunn nr man tar seg selv i hne mus for deres utilstrekkeligheter. Men hei - vi tar en kognitiv snarvei og tenker at dissing av gnagere er helt lov, s lenge det fr en til fle seg intellektuelt overlegen NOEN, uansett HVEM).

 

Enden p musevisen? N har jeg demontert en stor A1-ramme, lirket ut glassplaten - og barrikadert meg i lekehuset bak glass tapet fast til drpningen med gaffateip.

Ser sikkert ut som en ilder nr jeg ler meg inn og ut i den smale glipen som n er igjen av drpningen.

Men jeg har sikkert sett rarere ut fr - s det fr g.

 

 



Her et noks dulgt bilde av Olav som forskte komme meg til unnsetning. Gir innsatsen hans terningkast tre - og oppgittheten hans over kone-med-merkelige-vaner terningkast seks.

 

ALTS.

Noen som kan bomme meg et pinnsvin?

Eller ... eventuelt et LIV?

 

 

 

flg idiotien videre p facebook

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

CESILIE HOLCK, JA ... Cesilie Holck prver snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill rtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesm folk fdt i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et noks supert menneske som ogs er forfatter - og komponist. Her p bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsk p leve et helt ok liv: flsete og skakt. Eller alvorlig og dnn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits