I MORGEN

 

Det er ikke s ofte jeg beveger meg utenfor hjemmet fr klokken tolv p dagen. Men det skal jeg alts prve meg p i morgen. S n lader jeg opp til nettopp det: I morgen skal jeg nemlig p Litteraturhuset i Bergen for snakke om det vre kronisk syk forelder sammen med Jan Grue. Fine Silje Stavrum leder samtalen. Og jeg gleder meg! En ting er sitte her hjemme og skrive om sykdom. Det er liksom noe smtt skremmende nr det man formidler skal st p trykk for alltid. Noe helt annet vil det bli samtale om det. Det blir interessant hre hva min samtalepartner har si. Selv har jeg mye p hjertet nr det kommer til dette, og det kan nok vre at selvsensuren ikke er like psltt i en samtale som det jeg er vant til at den har vrt - i hvert fall frem til n - her p bloggen. Kanskje frer denne samtalen til at jeg tr pne opp litt mer ogs her?

 

Det blir spesielt snakke om dette p akkurat denne dagen, det skal sies: Min nydelige gutt, det lille vesenet som gjorde meg til mamma, fyller nemlig fire i morgen! Tenk, p akkurat denne tiden, for fire r siden, satt jeg hjemme i lenestolen med varmeflaske p magen og hard musikk p ret for lindre rier som hadde begynt ta seg kraftig opp. Og s sitter man plutselig her, fire r senere, og tenker tilbake p det som n virker nesten ufattelig lenge siden.

 

Det er rrende se hvor stor en bursdag er for en firering. I dag vknet han klokken fem, og jeg mtte inn og ligge sammen med ham i den bitte lille sengen i hp om at han skulle sovne igjen. Svndrukken og, det skal sies, en anelse irritert over bli vekket s tidlig. Det var inntil jeg s hvordan han holdt fire fingre opp foran seg og liksom bare beundret dem ... Og da ble jeg bare helt varm om hjertet. Tenk ha en liten gutt som s tydelig gleder seg over finnes i verden!

 

I dag har vi hatt bursdagsbesk med familien. I morgen blir det, tradisjonen tro, sjokoladekake til frokost - og p onsdag blir det barnebursdag med dinosaurer som tema! Hans aller strste interesse p denne jord er nemlig dinosaurer. For vre rlig digger jeg det! Frem til i hst var det nemlig BARE traktorer, bossbiler og brannbiler som gjaldt. Helt greit, det, men lre om dinosaurer er jo virkelig SPENNENDE! Vi har vel latt oss rive litt med, bde jeg og Olav, og det hender at vi blir sittende og snakke om dinosaurer etter at ungene er lagt. "Herregud, tenk, de levde for seksti til hundreogtjue millioner r siden." "Det vil jo si at de fantes i seksti millioner r. I SEKSTI MILLIONER R!" "Det er jo helt SYKT! Ja, det er jo faktisk HELT sykt!!" Haha. Men det fine med en snn interesse, er jo at den skaper en ekte glede over det lre. En nysgjerrighet for verden og mennesker og levende liv som gr litt dypere enn bossbiler med kul farge vel kan sies gjre ...? Et godt grunnlag for de mange rene med skolegang en liten gutt har foran seg, tenker jeg.

 Vel. Jeg skal prve holde meg til tema p Litteraturhuset i morgen - og ikke kuppe samtalen og styre den inn p dinosaurer. Vanskelig. Men slett ikke umulig. Hehe!

 

En fin sndagskveld til alle! Dere er s godthjertede og s rause og s stttende. Jeg fler meg direkte beret over ha s mange kloke og fine lesere i ryggen, det skal dere vite. Det er alts S sjeldent jeg opplever drittslenging og netthets! Det betyr mye  - den heldigste bloggeren i landet m jeg vre! Og kanskje ser jeg noen av dere i morgen ...?

En anelse sentimental og emosjonell her i dag, alts. Hjertet svulmer liksom litt over nr man tenker seg tilbake til den dagen man fdte sitt eget barn, noen som kjenner seg igjen?

 

 



... Slik s han ut, gutten min, noen mneder fr fdselen. 3D ultralyd er bare helt utrolig magisk! Lik seg selv er han, ogs: Jeg syntes han s s snill og godhjertet ut her, husker jeg. Man ser jo s tydelig for seg hvordan ens eget barn skal bli nr man brer p det. Men snill og godhjertet er NETTOPP det han er, ogs n, ute i livet, fire r senere. (og fdselshistorien kommer sikkert noks snart).

 

flg meg gjerne p Facebook

 

 

 

4 kommentarer

27.11.2016 kl.21:31

Lykke til i morgon, kjre Cesilie, skulle gjerne vore der og hyrt p dke! Men det blir ekstra langt fr Stord til byd'n for mammaer med lite energi...men det er eit viktig tema, s det er flott at det skal debatterast! Hpar det er mange kronisk syke mammaer og pappaer som klarar kravla seg avgrde!

Kvinnesnekkeren

28.11.2016 kl.23:19

Anonym: Tusen takk for lykkenskninger! Skjnner godt at "svippe" innom arrangementet ble litt vanskelig nr man befinner seg p Stord! Er for vrig veldig fornyd med oppmtet - men neste gang jeg opptrer skal jeg insistere p at Litteraturhuset fr flyet inn alle interesserte med helikopter!!

Victoria Larsen

27.11.2016 kl.22:07

Lykke til i morgen! <3 nsker deg en veldig fin Sndagskveld :-)

Kvinnesnekkeren

28.11.2016 kl.23:15

Victoria Larsen: Tusen takk! Det gikk veldig fint i dag, synes jeg - snn tenkt fra min plass p scenen, i hvert fall ;-)

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

CESILIE HOLCK, JA ... Cesilie Holck prver snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill rtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesm folk fdt i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et noks supert menneske som ogs er forfatter - og komponist. Her p bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsk p leve et helt ok liv: flsete og skakt. Eller alvorlig og dnn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits