REALITETEN

Etter å ha vært på Litteraturhuset i går for å snakke om hvordan det er å være kronisk syk mor, er jeg nå dønn kaputt. Helt aldeles ferdig. En time på scenen, etterfulgt av kaffedate med venninne, ble litt i mest laget. Jeg er glad for at jeg klarte å stille, for at samtalen gikk så fint og for at opptil flere kjente, kjære ansikter ble observert blant publikum. Men nå surrer kropp og hode fælt.

Egentlig var planen å dra ut for å ordne med de siste forberedelsene til fireåringens barnebursdag i morgen. Men det måtte jeg bare glemme. Så akkurat nå skjønner jeg ikke helt hvordan vi skal klare å dra festen i havn. Det blir i alle fall å prioritere å få i stand alt det som er gøy for bursdagsbarnet spesielt og de små gjestene generelt - og nedprioritere alt slikt som vi voksne gjerne ønsker å ha på stell når vi får besøk. Sagt med andre ord: Jeg ber til sofagudene om at det ikke skjer noe som krever at sofaen må flyttes frem - eller at sofaputer må løftes opp i morgen. For her er det virkelig ikke vasket til jul på en stund, for å si det sånn.

Men bursdagsfest må det bli. Og om antall gjester blir trippelt opp av tidligere antatt, i form av tretti ekstra hybelkaniner i lokalet, så er vel det bare stas ...? Så lenge jeg setter partyhatter på dem (og kaken ser ut som en langhals), har jeg heldigvis mistanke om at bursdagsbarnet kommer til å bli fornøyd uansett.

Og mor også - for da vet vi jo allerede nå på forhånd at langt over halvparten av gjestene kommer til å opptre eksemplarisk:Hybelkaniner har det vel gjerne med å fremstå hakket stillere og mindre krevende enn en gjeng med fireåringer, haha! Så det går nok helst bra.

"nødoptimisme".

 

 



 



 

 

 

 

 

 

Én kommentar

Victoria Larsen

29.11.2016 kl.16:19

Håper du får en fin Tirsdag :-)

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

KVINNESNEKKEREN = CESILIE HOLCK. Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits