BARNEBURSDAG ER INGEN KONKURRANSE MED VINNERE OG TAPERE!

Puh! Her er en intens og fin fireårsbursdag nettopp vel overstått. Herregud, altså, fireåringer FTW! De er bare så skjønne, så reflekterte, så veslevoksne  - og likevel så SMÅ! Tenker nok det er siste gang jeg opplever at gutten min underveis i selskapet kommer løpende bort til meg, kaster seg rundt halsen på meg, vil sitte på fanget mitt mellom kakespising og godterifisking og, i full offentlighet, gir meg et digert, kjærlig smask på kinnet!

 

Men tilbake til overskriften ... Jeg merket det selv underveis i planleggingen av kalaset, at det er så lett for å tenke at man vil kjøre på litt ekstra! Smelle til med en helt VANVITTIG fin bursdag, liksom. I stedet for en helt ordinær. Kjøre på med innleid klovn (han må MINST ha fått fem av fem mulige stjerner av pålitelige kjenninger), hoppeslott (helst i flere etasjer) og bordkort laget av en barnevennlig interiørkonsulent. For man vil jo at barnet skal huske tilbake på det hele som noe helt fantastisk og storslått ...?

Men så kom vi vel frem til samme konklusjon, både Olav og jeg: En bursdagsfeiring er i seg selv helt magisk for de små. Det som for oss voksne liksom bare er et helt ordinært selskap, blir for barna en HELT magisk feiring, uansett! Så lenge det blir litt enkel servering i form av for eksempel pølser  - og litt kake. I dette tilfellet ikke tredimensjonal dinosaurkake - som jeg må innrømme at jeg EGENTLIG dagdrømte litt om å lage - men en helt vanlig todimensjonal en. Pyntet med Non Stop. Etterfulgt av fisking av godteposer. Her havnet både en bleie og et bananskall og en truse på kroken sånn innimellom ...  Det var visst mer enn nok underholdning. Litt gaver hører naturligvis også med. Men til neste år vurderer vi å arrangere bursdag hvor gjestene får beskjed om å ta med leker de selv har gått lei som gave. Tror ikke det er noe mindre stas å få brukte gjenstander i presang, altså!

 

Poenget ...?  Bursdagsfester skal aldri påmeldes den store, norske KALAS GRAND PRIX - konkurransen uansett. Semifinalister, delfinalister og finalister skal aldri kåres. Ei heller noen vinner! Heldigvis.

Så HIPP, HIPP HURRA - for traust, vanlig, lavambisiøst og tradisjonelt!

 



Dette lille gullet mitt, her en dag gammel, fortjener ikke han DET BESTE AV DET BESTE, liksom ...?

JO. Det gjør han. Og det beste kan helt fint være det helt vanlige.

 



Her er bursdagsbarnet selv avbildet i "diskoteket" - det hjemmelagde pappeskehuset som ble en stor slager hos gjestene.

 

Hurra! Jeg er så lettet og glad for at det ble en så fin dag. Marerittet er jo virkelig at ingen dukker opp. DET er forferdelig, det.

følg gjerne den uambisiøse mammaen på facebook

 

Én kommentar

Victoria Larsen

30.11.2016 kl.23:07

Ønsker deg en fin Onsdagskveld :-)

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

KVINNESNEKKEREN = CESILIE HOLCK. Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits