FORSVINNINGEN

 

Plutselig forsvant jeg. Bort fra verden. Bort fra tiden, bort fra bloggen. Bort fra eposter, bort fra Facebook. Bort fra Instagram. Jeg forsvant nærmest bort for meg selv; fra det å skrive. Fra det å tenke. Fra det å skulle prestere. Jeg kjente det med hele meg: At nå var det på tide å roe kraftig ned. Når det kom til ALT. Ikke yte overhodet. Kanskje ikke helt forenlig med de krav vi stiller til oss selv når det kommer til juleforberedelser ... Eller hva?

 

Her er en liste over alt jeg tenke vi skulle rekke før jul. Det som IKKE er strøket ut er det jeg/vi fikk til.

 

Lage syv sorter kompliserte julekaker.

Lage tre sorter julekaker av enkleste sort.

Lage meiseboller til viktige venner i hagen.  

Lage hjemmelaget pakkekalender.

Kysse, kose, klemme.

Lage julekuler av gamle lyspærer som vi har spart på i ETT! År! med dette som formål.

Lage krans til ytterdøren.

Henge opp lys i det gamle, skakke plommetreet i hagen.  

Besøke pepperkakebyen.

Leke, tøyse, tulle.

Invitere små venner til juleverksted med pepperkakebaking.

Høre på julemusikk.

Tenne lys på en kjær grav.

Spise pinnekjøtt på julaften og på nyttårsaften (det MÅ man jo bare!!)

Få besøk av nissefar med fantastisk troverdig kostyme.

Åpne gaver og se gleden og takknemligheten lyse i fire små barneøyne.

Gå julebukk.

Invitere gode venner på middag 2. juledag, servere kalkun med hjemmelaget saus og hjemmelaget waldorfsalat og hjemmelaget rødkål og hjemmelaget ripsbærsaft og hjemmelaget sorbet til dessert og hjemmelaget jeg vet ikke hva.

Stresse.

Kjøre på akebrett (ikke vår feil, det var uansett ikke snø, da!)

Danse, le.

Luske rundt på biblioteket og late som om vi var dinosaurer som forsøkte å låne bøker.

 

Utfyllende informasjon: den 14. desember kjøpte vi SJOKOLADEKALENDERE på Coop. Til herlige tre kroner og åtti øre per stykk. Altså, æresord: 3, 80 per stykk. Haha! Ikke for å spare penger, da. Men fordi det bare ble slik i år. Vi foreldre bare: NÅ ER DET JULEKALENDERTID! Hjemmelaget pakkekalender, som vi har hatt de siste årene, ble altså totalt nedprioritert denne gangen. Tipper også det er siste året vi kommer unna med å starte så sent. Men vet du hva? Det gikk helt fint, altså! Her tok vi i igjen med å åpne TO LUKER PER DAG FREM TIL JULAFTEN! Det totale adventsanarki, med andre ord. Bonus på en skrudd måte. Og ungene var storfornøyde. I hvert fall for denne gang.

 

Konklusjon sånn nå i starten på et nytt år: Alt det man liksom SKAL gjøre før jul ... Akkurat denne gangen føltes det bare litt som omveier. Rundt alt det som egentlig er viktig. Rundt alt det som ikke handler om stress. Men bare om JUL; det å vise omtanke for hverandre. Legge bort mobil og blogg og internett. La julegaveshoppingen gå litt sånn på halv åtte. Og bare VÆRE. Se på lillesøster som danser rundt og rundt på gulvet til storebrors noe egenkomponerte versjon av «På låven sitter nissen». Kanskje gi et ekstra kyss til «julenissen», som har vært utkledd som ektemann hele julen (!!) Jeg skal ikke si at det ikke gjør litt vondt når jeg tenker på noen av de tingene vi ikke fikk gjort. Som å gå på graven, for eksempel. Men sånn stort sett, når alt kommer til alt, så har vi vel fått gjort det aller viktigste på listen. Eller ...?

 

Tipper du som leser dette har kunnet krysse av hakket mer på listen over enn det vi har klart. Bare sånn for å gi deg litt bedre samvittighet. Denne julen har jeg rett og slett klart å legge bort den dårlige samvittigheten - sånn med visse unntak - og la alt bare skure og gå. Det har vært deilig - men også nødvendig.

Og vet du hva? Det føles som om det har vært jul, likevel! Sånn på ekte! Og et nytt år ble det visst også attpåtil.

 

I midten av desember: TOTALT kaputt. Herregud.

 



Nå: Hakket bedre.

 

 

Forresten: Tusen millioner takk til alle som har tittet innom nettbutikken min og kjøpt den nyeste boken min med mer! Helt overveldende, faktisk. Jeg planlegger også et aldri så lite nyttårssalg med umenneskelig gode rabatter. Så vet du dét.

 

For øvrig kommer jeg sterkere tilbake på bloggfronten. Jeg trenger bare å ta det litt i mitt eget tempo (eller egentlig IKKE mitt eget tempo, rettere sagt. Et roligere, mer bedagelig tempo som egentlig passer meg nokså dårlig. Men er strengt nødvendig).

 

#utslitt #sykdom #advent #familie #syk #nede #jul #julaften #gjøremål #obligatorisk #stress #nyttår #bok

 

Én kommentar

Victoria Larsen

04.01.2017 kl.15:37

Jeg håper du får en fin Onsdag :-)

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

KVINNESNEKKEREN = CESILIE HOLCK. Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits