MELLOM RODODENDRON OG FEBER

 

Hele vinteren gjennom har jeg stått foran kjøkkenvinduet og sett mot rododendronen i hagen. Når det har vært ordentlig kaldt ute har bladene rullet seg sammen og pekt nedover. Straks gradestokken har krøpet litt oppover, har bladene åpnet seg bitte litt og strakt seg vannrett ut. Da temperaturen rundet om lag fjorten grader, pekte bladene oppover, glade, utbrettet, frie.

 

Etter hvert har jeg, helt seriøst, klart å tolke temperaturen nokså eksakt ut i fra hvor åpne rododendronbladene har vært. Med en feilmargin på rundt en grad. Haha! Det høres helt skrudd ut. Og det er det selvfølgelig også. Men det er helt, helt sant. Jeg lover deg! Først nå som temperaturen har kommet opp i mer enn femten grader, har jeg mistet kontrollen. For da har bladene foldet seg helt ut og forblir slik, uansett hvor varmt det måtte være.

 

Samtidig i det samme livet ... Mye sykdom har det, som nevnt i tidligere innlegg, vært i vinter. Så mye sykdom at jeg etter hvert har kunnet måle temperaturen eksakt på ungene - ikke ved å ta i bruk termometer, men ved å kjenne med hånden på panne og i nakke. Er det trettiåtte komma fem, mon tro? Ja, det er det. Er det trettini ..? Jepp. Hver gang har det stemt, omtrent på desimalen.

 

Men nå som temperaturen i det siste har vært relativt vårlig (i alle fall så godt som, og i alle fall ikke helt vinterlig lenger), og rododendronen har stabilisert bladene sine og ungene ikke lenger har feber ... Så har det jo oppstått et gap, da. Mellom rododendronens vinter og barnas febrile tilstand. Mellom femten grader celsius og opp til trettiåtte grader. I dette mellomrommet har jeg jo overhodet ikke noen kontroll på temperaturen. For å ta i bruk tradisjonelt barometer er jo naturligvis uaktuelt. Og feber er nå en gang feber; under trettisyv grader kommer jo kroppstemperaturen sjeldent.

 

Men så innså jeg det. Helt tilfeldig. Uendelig kjærkomment: Mellomrommet mellom femten grader og trettiåtte grader celsius: Det er jo målbart. I meg. Helt av seg selv. For det er i dette mellomrommet jeg kjenner følelsen av varme, av glede, av noe vernende, av sommer.

 

I dette mellomrommet som representerer fraværet av kulde ... Fraværet av feber ... Det er jo der livet finnes. Sånn føles det jo. Dette mellomrommet: Det er jo det som er bra. Det er jo det som er livet.

 

Rododendron 2 grader

 

Rododendron 8 grader

 

Rododendron 15 grader

 

Kvinnesnekkeren på Facebook

 

#rododendron #feber #vår #sommer #vinter #livet #termometer #celsius #glede
 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

CESILIE HOLCK, JA ... Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits