SKAMLØST TAKKNEMLIG

 

I dag kjente jeg på en nærmest merkverdig følelse. Jeg følte meg plutselig så takknemlig. Så heldig. Ikke en sånn nå-må-du-vite-hva-du-har og så-mye-verre-mange-andre-har-det-takknemlighet. Denne påtvungne takknemligheten ... Som man liksom bør føle på selv om man har sine utfordringer her i livet (det har vi vel egentlig alle, når alt kommer til alt ...?). Den som egentlig bare får en til å føle skam. Den som tvinger en til å kvitte seg med «feile følelser». Hm Hvordan kan egentlig følelser være feile? De er vel egentlig det eneste sanne i verden, tror jeg. Følelser kan aldri lyge.

 

Jeg snakker meg bort. Men altså: Når denne takknemmeligheten helt plutselig kommer smygende av seg selv ... Helt oppriktig. Helt utvungent.  Og jeg liksom for et øyeblikk igjen blir barnet  og ungdommen som drømmer om sin egen fremtid. Med kriblende, forventningsfullt og håpefullt hjerte ... Alle disse tingene jeg ønsket så inderlig at jeg skulle få oppleve at jeg nesten ikke turte drømme om at virkelig ville skje. Men så mange av drømmene fra den gang som faktisk gikk i oppfyllelse! Nesten alle, når jeg tenker meg om. Jeg ble gift, og det i tillegg med en fantastisk mann. Jeg fikk to barn, de nydeligste menneskene jeg vet om. Jeg ble forfatter; min den gang største drøm for fremtiden. Jeg har vært vokalist, låtskriver og frontfigur i mitt eget band. En nesten like stor drøm. Jeg har reist mye. Jeg har opplevd så mye! Jeg er omgitt av landets fineste folk (når formen tillater det så klart - og nokså altfor lite om dagen, det skal sies). Vi bor på et sted vi elsker. Vi eier et hus som vi elsker. En hage vi elsker. En utsikt mot verden vi elsker.

 

Ja. Jeg har så utrolig mye fint i livet mitt. Det følte jeg på i dag. Sånn helt inderlig. Sånn helt innenfra og ut. Det er takknemlighet, det. Sånn helt, helt på uobligatorisk, vidunderlig ekte.

 

 

 

følg meg på Facebook

 

#takknemlighet #glede #vidunderlig #drømmer #håp #dagdrømmer #barndom #familie #ektemann #hus #venner #forfatter #skam

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

KVINNESNEKKEREN = CESILIE HOLCK. Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits