hits

PÅ VISNING

 

I dag var jeg på visning. Jeg snek meg inn i fremmede menneskers liv; studerte sporene etter dem. Huset. Som et slags velduftende ekskrement.

 

Jeg ville bort fra mitt eget hjem og fra meg. Jeg orket ikke gå i regnet. Jeg kom på at jeg hadde sett et visningsskilt ikke langt fra her vi bor. Og vips, så var jeg der. I hodene deres. Liksom midt i livsanskuelsen deres, som akkurat nå var helt på stell; alt av betydning var ryddet bort. Bare den vinylaktige atmosfæren og de mest nødvendige møblene var igjen. Den dyre slaskesofaen. Det enorme sofabordet. Spisebordet i glass, de lyseblå spisestolene. Settekassereolen. Samt noen røde roser på bordet; kjøpt natur som smisk. Jeg likte ingenting av det som var der. Det var deilig. Jeg trengte ikke engang å like dem, selgerne: De var der ikke. Livene deres hørte ikke hjemme her, de hørte mindre hjemme her enn mitt akkurat da.

 

Så godt det var å komme seg vekk fra sitt eget rot! Det kunne vært topp å være i et ryddig døgn. Men de ryddige døgnene stikker liksom bare av hver gang jeg kommer.

 

Tenk om jeg hadde med meg take away. Thai. Satte meg ned i sofaen og gaflet. Tenk om jeg gikk på do. Låste døren, tisset. Pusset tennene. Gurglet. GUUUURGL!

 

Jeg gjorde det jo ikke. Jeg bare dagdrømte. Tankesvermeri. Når det er sagt, er jeg ennå ikke utlært når det kommer til konvensjoner. Vet for eksempel ikke om man bør smile overlykkelig til en bil som stopper for en ved et fotgjengerfelt. Bør man?

 

Om jeg en gang dør (?) skal jeg oppføre meg ytterst høflig. Helt korrekt. Jeg skal ikke selge noen noe som helst. «Jeg dør. Kjøper du den? Du kjøper den, ikke sant? Hæ Ikke sant?». Masing på dødsleiet, grøss og gru.

 

Ble dette litt rotete? Jeg er visst ikke så flink til å sjaue, gjøre tankene klar til visning. Men ok. Jeg gikk i alle fall hjem til slutt. Jeg kjøpte ingenting, la ikke engang inn lurebud på kroner hundre tusen mens jeg lo godt av meg selv.

 

Men så var det deilig å komme hjem til sitt eget rot; det var jo fortsatt liv der. Sokker, puter, leker, tegninger, piano og instrumenter overalt. Så bra! Må jeg konkludere. For livet mitt er visst fortsatt bebodd. 

 

 

 

Knekkebrød i håret finner jeg visst også av og til. 

 

 

følg Snok på facebook

 

 

3 kommentarer

julietalivstil

11.10.2017 kl.21:07

Ha en fin kveld:)

Fysioterapeuten

11.10.2017 kl.21:29

Fin blogg :)

Kvinnesnekkeren

13.10.2017 kl.21:54

Fysioterapeuten: Tusen takk:-)

Skriv en ny kommentar