240 VOLT GJENNOM KROPPEN OG EKG

 

I gr skulle vi bare fikse litt, jeg og Olav. Det vil si: JEG ville fikse litt og ba ham om ordne noen lampegreier. Jeg var nok litt masete, om jeg skal f lov til disse meg selv: Kan du ikke gjre det, n har det sttt snn lenge nok, det er jo bare en liten fillejobb! Joda. Han skulle gjre det.

 

Jeg er noks nevenyttig og unngr s langt det lar seg gjre kommandere rundt, og det jeg ikke kan av praktiske gjreml prver jeg lre meg Jeg synes det er s dumt at kvinner i vr generasjon ofte blir s passive nr det kommer til snt! Mannen skal gjre femti prosent av alle de skalt kvinnelige syslene i hjemmet ? men s skal de da ogs gjre alle skalt mannegjreml, som det tydeligvis ofte er uaktuelt for kvinner engang prve seg p gjre. Som for eksempel noe s enkelt som skifte en lyspre. Skru opp noen IKEA-skap. Eller skru opp en hylle. Det er faktisk ikke snn at man ikke er praktisk anlagt bare fordi man er kvinne! BAH! Det var dagens lille belrende tone.

 

N snakket jeg meg som vanlig bort. For egentlig handler jo dette innlegget om noe langt alvorligere: Da Olav hadde tatt til p oppdraget, og jeg var i stuen og gjorde andre ting, hrte jeg plutselig et BRL! Jeg har aldri noensinne hrt en lignende lyd. Det var som et hundebjeff som kom fra en ti meter hy hund. Jeg kjente at alt blodet liksom forsvant fra kroppen. Og ilte selvflgelig til. Og der satt han, p gulvet, og hendene og fttene bare ristet og ristet og ristet. Gr det bra???? ropte jeg. Det gr bra!, svarte han. Om igjen og om igjen. Som om det var lett tro p nr det s ut som om han hadde et farlig stort epileptisk anfall. Det gikk over i lpet av en ti sekunder, men herregud, s skummelt det var! Han hadde da alts rotet litt borti noen ledninger inni veggen, snt man strengt tatt (veldig, veldig strengt tatt!) ikke skal gjre.

 

Etter samtale med legevakt, ble det bestemt at han skulle inn til EKG for sjekke om alt var i orden med hjertet. Og det var det jo. Heldigvis! Takk og pris! For en forferdelig opplevelse det var. Normalt er vi noks tilbakelente nr det kommer til det oppske legevakt, men denne gangen fltes det virkelig ndvendig f en bekreftelse p at alt var ok. Hvis ikke hadde jeg nok bekymret meg fortsatt, uansett hvor lite drastisk et snt stt visstnok er. Og likevel ... Blogginnleggets budskap: IKKE fikle inni veggen. Strm er skummelt! Pass p! Grsser nr jeg tenker p hva en slik mengde volt m gjre med en liten kropp. S man skal jammen meg ikke ha snt hengende lst. 

 

Budskap nummer to: Herregud. Som man av og til fr en pminnelse om at liv og dd virkelig bor tett i tett. Det brlet ... Som kunne ha markert overgangen fra liv til dd ... bli frarvet en av de kjreste man har. At det kan skje. Med alle. En snn oppvekker ... Som gjr at alt annet av sorger og bekymringer forsvinner. At alt handler om ta vare p hverandre. Elske hverandre. Virkelig! Bare s synd at man ofte m oppleve en snn stkk for ta det innover seg, helt og fullt.

 

KJRLIGHET.

 

 

 

PS: Vi mtte le litt i etterkant. Jeg som hadde gneldret, sagt at det hele bare var en liten fillejobb som ville ta fem minutter og at det ikke var noe okke og stnne for. Vel ... S endte det alts med et kraftig stt, risting i lemmer som sikkert gjorde utslag p en seismograf et eller annet sted i nrheten, legevakttur og EKG. Haha!

 

Jeg gjentar: KJRLIGHET. 

 

 

EDIT: Sikringen skulle selvflgelig vre av! Men noe misvisende kurser p ytterentre/mellomgang frte alts til STRM 

 

 

flg meg p Facebook

 

 

4 kommentarer

julietalivstil

13.10.2017 kl.22:06

ha en fin kveld:)

Victoria Larsen

13.10.2017 kl.22:31

Huff, s utrolig ekkelt :-O

Kvinnesnekkeren

14.10.2017 kl.10:27

Victoria Larsen: Jeg vet! Et utrolig sjokk! Heldigvis var det bare det det var:-)

ush

18.10.2017 kl.16:19

tror jeg ville kontaktet elektriker, skal ikke f stt av rote inne i veggen selv om kursen er p!

n vet ikke jeg hvor gammelt huset ditt er, men hvis du har eldre ledninger kan det feks bety at isolasjon p ledninger har blitt spr og fallt av, dvs brannfare!

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

CESILIE HOLCK, JA ... Cesilie Holck prver snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill rtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesm folk fdt i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et noks supert menneske som ogs er forfatter - og komponist. Her p bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsk p leve et helt ok liv: flsete og skakt. Eller alvorlig og dnn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits