hits

SIDEN SIST. OG FLUKT.

 

Den siste tiden har jeg gjort et forsøk på å få meg et liv. Blogg eller liv ...? Hm. Har vært vanskelig å velge, men slik ble det altså denne gangen. Jeg har gjort alt jeg har kunnet for å bli friskere. Prosjekt sette-alle-kluter-til. Jeg synes jeg har vært flink! Og det har virkelig gitt resultater - til tross for at noen nye utfordringer har oppstått underveis. Mer om dette nokså snart. 

 

Men! Nå stikker jeg! Det vil si; jeg skal ikke stikke av alene, jeg skal stikke av sammen med en ektemann! Etter at jeg var i Oslo på forlagsmøte for snart tre uker siden, har jeg kjent på hvor utrolig klaustrofobisk det er å befinne seg på samme sted over tid. I hvert fall for en som har pleid å reise mye; helt frem til jeg ble mor for fem år siden, hadde jeg opp til sytti-åtti reisedager i året. Det var kanskje litt i overkant, det var i alle fall nok til at jeg rakk å bli grundig lei både av å ta fly og å bo på hotell. Men nå! Nå er det jammen meg på tide å komme seg bort igjen! Hjernen min blir liksom litt for stasjonær når jeg oppholder meg (for) lenge på ett sted. Den blir stående i stampe. Og det har jeg visst glemt helt av de siste årene; ofte er det når jeg har dratt bort at jeg har sett mitt eget liv på lang nok avstand til at jeg har klart å finne nye løsninger på gamle problemer. Når kroppen drar til et sted må nødvendigvis hodet følge med. Oi, topp ordtak. Ikke verst å være veslevoksen i en alder av trettiåtte!

 

Jeg og Olav har aldri vært borte fra ungene samtidig. Og nå er de fem og tre. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli slik, at det skulle gå så lang tid før vi fikk noen dager før oss selv. Personlig er jeg ikke hønemor nok til ikke å ha utbytte av noen dager uten barn; så lenge de er trygt ivaretatt - og det har de alltid vært når jeg har vært borte alene (de har da vært sammen med pappaen sin) - har jeg bare kost meg. Men det har vært så mye sykdom, og verken jeg eller Olav hadde hatt skikkelig utbytte av en partur når ungene trenger oss ekstra mye. Men denne gangen blir det altså oss to!Jeg har sikker på at ungene vil få det helt supert sammen med besteforeldre som de forguder, selv om de er litt spent på det som skal skje, de også.

 

De siste dagene har jeg hatt reisefeber. Har ikke helt skjønt hvorfor i og med at jeg aldri har det når jeg skal dra noe sted. Sa det til Olav, og han kjente også på det. Men! Så gikk det opp for meg hvorfor: «Herregud, det er jo fordi jeg skal reise med DEG!» Sa jeg. Og han: «Oi, ja, sånn er det jo! Jeg er reisesyk fordi jeg skal reise med DEG»! Haha! Det er ikke det, vi er vant til å snakke om mye annet enn ungene, så vi kommer til å ha det koselig, det vet jeg. Men parferie? Det høres liksom så obligatorisk romantisk ut. Nå drar vi nokså straks. Flyet går kvart over to! Vi stikker til Berlin og blir til tirsdags kveld. Skal bo på femstjerners hotell og det skal bli himmelsk! Jeg skal sitte i badstuen tretten av fjorten timer, for det er noe av det beste jeg vet. 

 

 

Kjærlighet. Fant ingen bilder av oss fra nyere tid. Her forrige kyss. Foreviget i 2011. 

 

 

Egentlig helt ok å skulle få en liten ferie fra scenarioer som dette!

 

Tvi tvi!

 

Kvinnesnekkeren på facebook

 

 

#avstikker #reise #flukt #Berlin #parferie #barnefri #ektepar #romantikk #hotell #spa #badstu #ferie

 

 

 

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

38, Bergen

CESILIE HOLCK, JA ... Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv