hits

HA DET FOR NÅ

 

Jeg har tenkt mye den siste tiden. Veldig, veldig mye, men likevel akkurat passe mye, ser det ut til. For jeg føler i alle fall at jeg har kommet frem til noe lurt her nå. Fremover blir det ingen blogging. Jeg har hatt behov for å skrive dette innlegget daglig siden sist. Likevel har jeg på et eller annet vis ikke orket. Men nå må jeg bare orke med tanke på at det vil frigjøre en hel del energi hos meg.

Planen min fremover er spikret; resten av dette året skal jeg sette tilfriskningsprosessen på vent. Legge bort iveren etter å kjempe meg frisk. Jeg skal få lov til å være så syk jeg bare vil. Bare droppe alle obligatoriske helbredelsesrettede greier. Ikke forsøke å skrive meg arbeidsfør. Stresse etter å bli hundre prosent friskmeldt innen midten av januar, slik planen var (føles litt vondt å skrive "var", da - det må jeg innrømme!)

 

Jeg trenger bare litt tid. Eller ... "Jeg trenger bare litt tid?" Tiden trenger meg, tenker jeg heller at vi sier. Ja. Det høres flott ut. Det høres riktig ut. Viktig ut; tiden trenger meg

Jeg er så glad for at jeg har funnet ut av dette. Jeg har en tendens til å tenke at iveren min, ståpåviljen min, er det friskeste i meg. For det er den jo virkelig! Men så er det kanskje også sånn at den representerer et hinder nettopp når det kommer til tilfriskning. Jeg bruker for mye energi med tanke på hva jeg har å rutte med, rett og slett. 

Å ... Adventstiden! Ungene gløder. Øynene er livet som ser. I år gjør jeg alt sånt som jeg tidligere har følt har vært litt for obligatorisk. Baker julekaker, lager julekrans, lager meiseboller ... I år er det merkelig nok helt annerledes; jeg skal få lov til å være så syk jeg bare vil. Tanken på det ... Den er så lun. Akkurat nå er den faktisk det. Jeg vil bare forsvinne inn i en verden der jeg er et barn i ventetiden. Jeg innser det jo nå; også jeg trenger ferie. Jeg er sykemeldt, men arbeidsnarkoman; all min våkne tid går med til å kjempe meg frisk. Allerede nå merker jeg at jeg har senket skuldrene litt. 

I dag har jeg laget fuglehus sammen med ungene. Tok frem den halvrustne sagen, saget av noen biter av et gammelt kosteskaft, fant frem noen avdankede planker, laget en slags staselig fuglepinne av en gammel stekespade i tre. Akkurat sånn jeg liker det. Skape av skrot; det er kanskje noe av det jeg er aller flinkest til her i verden. På alle måter, egentlig. 

 

Kjære alle dere fine ... Håper dere får en fredfull adventstid fylt med ordentlig mening - sånn innimellom all joggingen på kjøpesenteret. 

 

 

... Jeg forsvinner ikke; på nyåret blogger jeg - vips - igjen. Straks jeg kjenner at det er noe jeg gleder meg til.

3 kommentarer

10.12.2017 kl.21:43

Jeg forstår deg så godt. Ha alt fokus på deg og det som gir deg glede og energi<3 masse god jul til deg

Kine

10.12.2017 kl.22:27

Ønsker deg og dine også en fredfull adventstid 😊.

Gleder meg til du kommer tilbake, når enn det blir, så blir det fint ☺

Anne

11.12.2017 kl.17:52

KlemKlem

Fine greier det der å kunne gi seg selv rom til å være syk. Vanskelig, men fint. Ønsker deg finfin førjul, jul og etterjul , og 2018 :)

Skriv en ny kommentar

Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

CESILIE HOLCK, JA ... Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv