hits

LIVET MITT

Hei! Her er jeg og livet mitt igjen. Det er mye som skjer for tiden. Plutselig er boken min snart kommet fra trykken og jeg gleder meg noe helt enormt til å holde den i hendene! Det er alltid sånn at boken ikke finnes på ordentlig før man holder den tett inntil brystet. I farvann av utgivelse kommer det jo også oppdrag. Det startet med brask - BRASK! Og bram. BRAM, BRAM! på litteraturhuset i Oslo, deretter ble det opplesning på litteraturhuset i Bergen. En del oppdrag her og der fremover nå. Gøy! Det dumme med bokutgivelse, er at man går og venter på anmeldelser. Jeg har vært heldig på den fronten, men man tror jo alltid man skal bli totalslaktet. Herregud. Man skriver på en bok i årevis. Underveis får man kritikk, rettelser, innspill fra redaktør og konsulenter. Og så. Når boken kommer ut. Så kan en eneste anmelder av et menneske sørge for at både du og boken din drar til helvete. 

Javel. 

 

Her hjemme har vi en skoleunge for første gang. Herregud, som jeg gråt da vi kjøpte skolesekk og han stod med den på ryggen for første gang. Hadde trodd det skulle bli enda verre første skoledag. Men jeg glemte å gråte under seremonien fordi personen ved siden av meg sang så falskt. Å føle at man blir snytt for litt gråting ... Det føles ikke særlig bra, det vet vi alle. Men nå er ungen i alle fall godt i gang. Vi har valgt Steinerskolen og er strålende fornøyde så langt. Ingen lekser det første året. Hypping av poteter og plukking/sylting av plommer fra egen hage. Tvinning av vennskapsbånd. Masse bli-kjent-tid. Etterhvert skal ungene også ha egne besøksdager på en nærliggende gård. Mange har fordommer mot Steinerskolen, og jeg kan til en viss grad forstå noen av dem. Som på en vanlig skole, er det ikke alt man selv er enig i når det kommer til læreplan. Men dette valget er veldig riktig for oss - og ungene våre, som helt klart vil blomstre mer her enn på en offentlig skole. Det blir lagt mye vekt på utetid, læring i praksis og skolen har et økologisk fokus med røkting av egne bier, planting av grønnsaker/bær//frukt i egen hage, som igjen blir brukt i all matlaging. MEN. Det er ikke til å stikke under en stol at foreldrene er godt voksne. Det er dyrt å gå på privatskole og man tar et aktivt valg. Så det er ikke mange som heter Vanessa-Chantelle der, for å si det sånn. Heldigvis er skolen nærskolen vår, så ungene blir ikke utenfor i nabolaget.

sdr

LIVET!

 

Vi bruker mye tid på å istandgjøre for tiden. For det første forsøker jeg  å istandgjøre ansiktet for vinteren. Skal jo ikke kjøpe ferdigproff ansiktsmaske, da. Er jo en sekterisk Steiner-mor. Men avocado skal være godt for huden. Jeg kan forresten nevne at den ikke er økologisk, så blir du sikkert i godt humør igjen. Orket ikke mose den, det ble for mye styr. Så jeg smurte bare noen klumper i ansiktet. Følte ikke helt at det hjalp. 

fbt

For det andre istandgjør vi hus og hage. Jeg hogger trær og sager ved. Fantastisk!! Det må være noe av det beste man kan gjøre her i verden. Herpe, lemleste, brenne. 

'

fbt'

Feil bilde. Skulle vise bilde av meg ved siden av et høyt tre, men så ble det bilde av meg selv igjen. Akkurat sånn det skal være. Her forsøker jeg å se om leppestiften ser ok ut. Det gjorde den ikke. 

Når jeg ikke lemlester trær, er jeg suspekt kunde på butikk. Har du noensinne sett en kvinne kjøpe seksti lyspærer og én flaske Thousand Island? For øvrig: til mitt forsvar så LIKER jeg faktisk Thousand Island. 

 

sdr

Apropos butikk ... Har du lagt merke til at proffe folk bruker gal grammatikk når de snakker om jobben sin? Blant de proffe heter det I KIWI. Ikke PÅ KIWI. Optikeren kaller BRILLENE FOR BRILLEN.,"her har du brillen din". Og bussjåfører kaller bussen for "BIL". Som om noe i dem desperat prøver å motarbeide eget valg av yrke og sin egen profesjon. Det sjelen ønsker minst av alt, er vel - når alt kommer til alt - å være profesjonell. 

Javel. 

Ha det. 

 

 

 

#kvinnesnekkeren #livet #skolestart #høst #trefelling #hogging #saging #ved #skole #steinerskole #økologi #lyspærer #thousandisland

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar