hits

OM FOTOGRAFI OG DØD

 

 

Herregud, for en fin dag jeg hadde i går! Vi er på høstferie hos bestemor og bestefar sammen med en helt herlig gjeng andre nære slektninger, og vi hadde FEST! Med partyhatter og kaker og gaver. Det var bursdagen sin, det!

 

Men selve «bursdagsprosessen», som man kunne kalle det, får frem veldig blandede følelser i meg. Man må justere seg, man skal bli en annen person, et nytt år har gått; vips, fra den ene dagen til den andre. På nyttårsaften blir livet nytt for alle. Men på bursdagen er det som om man selv forflytter seg til et nytt nivå helt alene.

 

Et stort sprang i tankerekken, kanskje, men dette er i alle fall dette denne «bursdagsprosessen» får frem i meg: følelsen av sårbarhet. Hvor sårbar man er med tanke på fortiden. Øyeblikk. Savn. Død. 

 

Pappa: han døde. Han bodde hjemme hos meg og min ektemann til han døde. Jeg hadde så lite bilder av ham! Han flyttet fra Bergen da mamma og pappa skilte seg da jeg var ti-elleve år. Så da han endte opp med å flytte til Bergen for å være nær oss, så ble jeg helt desperat etter å skape minner. Det vil si: dokumentere ham, mens jeg fortsatt kunne, for å ha bilder for ettertiden. Nå, i det såkalte ettertiden, blir jeg jo bare uvel av å se på disse bildene. Den langsomme forråtnelsesprosessen ... Det tok syv måneder fra han fikk kreftdiagnosen til han døde. Og jeg tok bilder og tok bilder og tok bilder. Hver eneste dag. Nå orker jeg ikke å se på dem. Det er helt grusomt. Jeg tenkte på det nå i sted: med så mange nærme rundt meg. Vi er borte fra huset vårt, men likevel hjemme. Og ungene Hvordan de elsker å være her. Være i barndommen sin, i de gode minnene. Jeg har fått et annet forhold til bilder nå. Der jeg før tenkte at det er noe falskt ved å ta bilder av de gode dagene, og attpåtil velge ut de beste til å representere ettertiden, kjenner jeg nå at det føles vidunderlig. Disse bildene som speiler følelsen i kroppen da man tok dem. Herregud, som jeg angrer på at jeg ikke tok mer bilder av min far. Ikke mens han var langsomt døende. Men på de gode dagene, da han fortsatt var pur levende.

 

Nå har jeg sertifikatet hans hengt opp på kjøkkenveggen. Et enslig lite bilde. Blikket hans som skjeler mot linsen. Sertifikatet finnes fortsatt i verden; det er gyldig til 2054.

 

dav

Kokosnøttåpning med drill - og dinosaur som vitne! Og dermed er bursdagsfesten også erklært for åpnet!

 

edf

KJEMPEBRA bilde av bursdagsfeiring. Dårlig foto, men god stemning. 

 

edf

God fest skaper oppvask, da. 

 

TA VARE PÅ HVERANDRE

 

 

kvinnesnekkerenpåfacebook

 

 

#bursdag #fødselsdag #feiring #selskap #fotografi #bilde #sorg #savn #øyeblikk #hurra #kokosnøtt ##blinkskudd #glede #høstferie #familie #slekt #samhold 

Én kommentar

Victoria Larsen

10.10.2018 kl.18:49

Så koselig med bursdagsfeiring <3

Skriv en ny kommentar