hits

VOKSENKRISE

 

Jeg føler dette er noe jeg kommer tilbake til hele tiden, men om jeg gjør det, er det i så fall fordi det i mange, mange år har vært en sentral del av livet mitt. De siste seks årene, siden vi ble foreldre, har vi hatt foreldrefri, dvs fri både jeg og Olav sammen, i tre netter (!) totalt. To av de tre nettene var en sårt etterlengtet kjærlighetsferie til Berlin. Ikke at vi klandrer noen for at det har blitt sånn. Virkelig! Men det har vært mye sykdom (som også tidligere nevnt mange, mange ganger). MYE! Før jul var det kikhoste, ungen måtte være hjemme i nesten to uker, så rett over i småsykdom, så juleferie i to uker, så krise i barnehage som forlenget juleferien, deretter urinveisinfeksjon på minste.

 

Nå vurderer vi sterkt å gå til anskaffelse av en barnevakt. Men hva gjør man da? Noen som har noen forslag? Vi kjenner ingen i nettverket vårt som kan brukes. Og det å oppsøke en barnevakttjeneste føles ikke helt ok? Eller er det det? Først må man jo ha en lang tilvenningsfase hvor barna blir kjent med vedkommende og trygge på ham eller henne? Vi ønsker jo da selvfølgelig en som vi kan stole på. Og som gjerne kan være natten gjennom om det trengs en gang i blant (og det trengs, hehe!). Så vi begge kan komme oss bort. Samtidig. Uten å få dårlig samvittighet. Fordi vi betaler!!

 

Da jeg var liten hengte jeg opp en lapp på butikken. En sånn med ti flapper med telefonnummer som du kunne rive av. Jeg ville bli barnepasser. Jeg hatet barn, men jeg trengte penger. Men formuleringen «har god erfaring med barn», slo tydeligvis an. En dag senere var alle telefonnumrene revet bort! Jeg kunne velge og vrake mellom barn som en adoptivmor på et russisk sykehus. Jeg valgte barnet som hadde det fineste navnet: Cassandra. Hun var to år og jeg kjente henne ikke. Moren kom ut i morgenkåpe, hilste på meg, ungen var ferdig påkledd, hun rakte henne frem til meg. Hun fortalte at Cassandra kunne få noen sjokoladekjeks om hun skreik for mye. Byebye. Historie kort: Cassandra overlevde. Og jeg fikk kjeks. Gikk nok litt oppi vekt disse to ukene. Jeg forsøkte å dytte husken mens jeg forsøkte å skrive på min første roman, det var umulig. Jeg klandrer henne fortsatt fordi jeg ikke debuterte som forfatter i en alder av elleve. Kort og godt: Jeg gadd ikke være mer med henne, hun var for kjedelig til at det var verdt det, selv om jeg tjente tjue kroner timen.

 

Men hva gjør jeg nå ...? Vi trenger en barnevakt! Kanskje burde vi bare ha fått et barn eller to ved navn Cassandra. Det ville ha fungert som trekkplaster på pålitelige elleveåringer «med erfaring med barn». Noen som vet om det går an å skifte navn på barn på henholdsvis fire og seks? Det er den beste løsningen jeg har til nå.

 

Mindre ufyselige triks mottaks med takk. 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

NESTEN ALLTID SÅNN!!

 

#barnesykdom #sykdom #småbarn #feber #urinveisinfeksjon #vannkopper #influensa #forkjølelse #barnemark #spysyke #ørebetennelse #kikhoste #munnhåndklovsyke #mamma #mor #sliten #barnevakt #barnevakt #ønskedrøm

 

Ingen kommentarer

Skriv en ny kommentar