juni 2017

LILLE GUD AV ET MENNESKE

  Jeg klarer ikke å la være å tenke på den akkurat nå, alt jeg vil er å  myse mot solen, tenke på den; denne vidunderlige solen. Hvordan den omfavner meg i lys, fra langt, langt fra der ...

UTEN VERDIGHET

  Jeg vil bare fremstå med verdighet. Jeg vil virkelig det! Også i dag. Jeg dro for å kjøpe noen frosne rosenkål, litt popkorn, litt dopapir. Og så skulle jeg ta bussen hjem. Fortsatt med ver...

HIMMELEN OG JEG

  Å ... Himmelen er meg i dag. Jeg er himmelen. Vi møttes i horisonten og ble til pur gledeslykk. Og gledeslykken hang seg til og med på meg hjem fra badestranden! Glemt er all sympati o...

HÅPET SOM ALDRI SLIPPER TAK

  Den siste tiden har jeg på en måte følt meg mobbet. Helt uten at det er personer som angriper meg. Hvordan det er mulig ...? Jo; det er været som lynsjer. Regnet og vinden og søle...

HVORFOR HAR IKKE JEG DREPT NOEN ...?

  Sorry, det ble ikke noe blogginnlegg i går likevel. Som enhver blogger med selvlysende ego ville ha sagt det. «Har ikke noe å blogge om, snakkes i morgen!!!» - etterfulgt av innlegget "glem...

OND MOR SØKER TAKKNEMLIGHET

  Jeg skulle bare være snill, men endte visst opp som ond; vi var i byen på søndag, jeg og ungene. Og herregud, for et leven! Vi hadde planer om å ta toetasjersbussen. Og alle var spente...

LIVSFRARØVENDE

  Så ligger jeg på sofaen igjen. Ser på rotet rundt meg. Jeg og Olav ryddet i går kveld, egentlig nesten sånn på profesjonelt vaskedamevis. Men nå ser det ut som om syv studenter har hatt nac...

ENSOMHET FOR VIDEREKOMNE

  Jeg er mye alene om dagen. Jeg orker ikke fine folk. Hjernen går amok om jeg må føre en dialog over for lang tid. Akkurat nå trives jeg visst best med å spy ut ord på denne bloggen. Det er ...

EN UBEGRIPELIG SPASERTUR

  Forleden time tok jeg meg en ubegripelig spasertur. Litt bortover en vei, litt oppover en bakke, litt nedover en sti, litt bortover en bakke - og så litt nedover en bakke. Så vet ...

GULLKORN FRA BARNE- OG DAMEMUNN

  Å, det er så gøy når barn tenker som barn og klarer å formidle det de tenker i ord!   Her er noen tankevekkere fra de to siste dagene:   Storebror: Stakkars Frøya (lillesøst...

KUNSTEN Å BLI EN DÅRLIGERE MOR

  Kall meg gjerne dumsnill. Kall meg gjerne svak. For den siste tiden er det vel nettopp det jeg har innsett at jeg har vært: Jeg har rett og slett tatt meg selv i å være butler for mitt eget...

MINE TRISTE AMBISJONER

Det var en gang en meg. Jeg ville bli best. Jeg ville yte. Jeg ville synes. Jeg ville vise for verden at jeg kunne det jeg trodde den forventet av meg.   En gang ville jeg bli supers...

HVORFOR AKKURAT MEG?

  Ja. Hvorfor akkurat meg? Det tenker jeg akkurat nå. Akkurat i dag er jeg dønn lei meg på grunn av følgende: At jeg ikke får lov til å bevege meg slik jeg vil. Hvorfor? Jeg, som verken mangl...

SÅ VAR JEG BRÅTT ALENE IGJEN

  Så lå jeg her igjen. Alene. Rommet er stille; viften fra pc-en kan høres, den lave duringen fra kjøleskapet, varmepumpen, veggklokken og alle slike smålyder som helt har forsvunnet i kaoset...

DU SOM ER MAMMA

  Jeg våknet. Fra husets viktigste etasje hørte jeg lyden av bitte, bitte små skapninger. Latter. Roping. Tassing. Prating. Løping. Krangling. Gråting. Etterfulgt av latter igjen.   Je...
Kvinnesnekkeren

Kvinnesnekkeren

37, Bergen

CESILIE HOLCK, JA ... Cesilie Holck prøver å snekre seg et liv av bittelitt rekved, pill råtne planker - og pur vilje. Forfatter av yrke, tøyser av sjel. Nevenyttig tenker. Har tusen jern i en noe ustabil ild. Kronisk syk, sykelig optimist. Mamma til to bittesmå folk født i november 2012 og oktober 2014. Og dessuten kone til et nokså supert menneske som også er forfatter - og komponist. Her på bloggen skriver jeg om min noe haltende hverdag og mine stadige forsøk på å leve et helt ok liv: flåsete og skakt. Eller alvorlig og dønn personlig. Kontakt: cesilieholck@gmail.com

Kategorier

Arkiv

hits