hits

august 2016

TABBE FRA VIRKELIGHETEN: MUS PÅ KONTORET

  Så hadde vi i går, da ... Gru og skrekk. For ikke å fremstå som optimalt gjøkifisert, blir jeg nødt til å bryte ned historien til dens enkelte bestanddeler og dissekere dem hver for se...

PENISKLOKKE OG ANDRE OPPFINNELSER

  Ikke for å skryte, men jeg har funnet opp både ett og annet opp gjennom tidene. Dessverre har ingen av nyvinningene blitt lansert. Litt uvisst av hvilken grunn, egentlig. Men det er nå en t...

DERFOR SUGER DU

  Ja, du - nettopp du, ja: hører du? Du suger!  Men det er vel kanskje heller ikke så rart ...?   Du vil jobbe; du vil gjøre en god jobb. Gjøre karriere. Jobber dine faste åtte ti...

JA!!!

  Titter bare raskt innom for å legge igjen litt glede her. Tok endelig mot til meg og leste tilbakemelding fra redaktør/konsulent på manuset mitt. Og hva skal jeg si? Uten å selvskryte for&n...

SENSURERTE MINNER

  Egentlig skulle jeg ha vært et helt annet sted akkurat nå. Hver eneste august skjer det nemlig noe som definitivt sparker høsten i gang: Jeg får en innbydelse per mail. Om å bli med på hage...

SLIKT JEG IKKE VISSTE FØR JEG FIKK BARN ...

  Før jeg ble mamma, tenkte jeg at barne-tv var en fantastisk oppfinnelse ment for foreldre  - så de kunne få nyte kaffen sin i fred og ro. Nå tenker jeg visst plutselig annerledes...

EKSPONERINGSTERAPI MOT ARSENIKK?

  Ja, nå skal dere høre her ... I mitt forrige innlegg skrev jeg at jeg nå har fått «angst» for å åpne epost og finne ut hva konsulenten synes om manuset mitt. Jeg skriver angst i herm...

NÅ HAR JEG BARE ANGST HER

  Jeg vet ikke om du fikk det med deg, men i alle fall: for en tid tilbake ba jeg selveste forlaget mitt om å dra pokker i vold her på bloggen. Etter mange års irritasjon over treige tilbakem...

JEG ER PERFEKT

  Det finnes dager. Og så finnes det helt andre dager. Dager som utkrystalliserer livet og opphøyer det til ... noe annet? En slags illusjon, nærmest. Sånne dager som er til for at du, når ...

BÅREKLAR

  Jepp, det stemmer - som det går rykter om på VG debatt-sidene: jeg har forstuet en tå av meg. Og ikke hvilken som helst tå: Nei. Nærmere bestemt min yndlingstå. Lilletåen på venstre ...

HVORFOR LEVE?

    Her ligger jeg dag ut og natt inn på sofaen. Og kaster bort livet mitt - det som alle andre tar som en selvfølge. Gjør jeg ikke, vel ...? Så til slutt fant jeg ut at det var É...

LIVET OG ANDRE VESENTLIGHETER ...

  Jeg er inne i en god periode for tiden. Hurra! Tok meg visst bare halvannen ukes tid å komme sånn noenlunde til hektene igjen etter sommerferien. Jeg synes egentlig ikke det er så verst,...

SOLKREMEN, DØDEN, LYSET, KRIGEN

  Jeg bærer rester etter natten i meg. Nok en gang er han til stede: jeg drømte at han ikke var død likevel. At han bare hadde tatt seg en lang ferie. På ni år ... Stod plutselig på døre...

NÅ MÅ VI SØREN MEG SKJERPE OSS!

  Hva skjedde, egentlig? Før betalte vi for ting. Vi likte det kanskje ikke. Men vi gjorde det nå likevel. I hvert fall de fleste av oss - som ikke tydde til mer snuskete løsninge...

ENDELIG EN LIVSFORLENGENDE SYKDOM!

  Etter en noe plagsom kveld i går med mye byssing, kosing, bæring, trøsting og klemming, endte det faktisk med at vi alle, mot alle odds, sov godt i natt. Og i dag er den lill...

JEG ER SÅ SLITEN

  Jeg er så ufattelig sliten. Under to uker siden barnehagestart - og vi er allerede på sykdomsrunde nummer to. Første runde ble gjennomført forrige lørdag, da lillesøster hadde feber og...

HVA SKJEDDE, EGENTLIG?

Jeg ser tilbake. Livet mitt ... Alt det som var før jeg fikk barn. Skjedde det egentlig? Hva VAR det egentlig som skjedde? Jeg mimrer, blar i gamle bilder, fra en helt annen hverdag, en helt anne...

EN GRUSOM MIDDAG

  I går skjedde det noe som ikke pleier å skje altfor ofte, det må jeg faktisk få lov til å si. Saken er den at det er jeg som stort sett lager middag hjemme hos oss. Jeg liker å lage mat - s...

Å VÅGE Å VÆRE EINSTØING

  Ungene er tilbake i barnehagen igjen for fullt. Det merkes - for her har vi allerede fått den første høstforkjølelsen i hus. Både mann og barn er snørrete. Selv er jeg foreløpig forskånet f...

NÅR BYEN GJØR DEG SYK

  Inntil for to år siden bodde vi midt i byen. I en av de aller mest trafikkerte lokalgatene i Bergen sentrum: like ved en trefelts vei hvor en salig blanding av familiebiler, motorsykler og ...

TAKKNEMLIG FATTIGDOM

  Gjennom store deler av barndommen min levde vi nok godt under fattigdomsgrensen, jeg og min familie. Mamma var alenemor til fire barn og studerte i årevis. Vi hadde ikke bil og vi bodd...

INGEN FORTJENER Å VÆRE FORFATTER!

  Den vanligste kommentaren jeg får når jeg sier at jeg er forfatter (rett etter: er det noe penger i det, da?) er følgende: også jeg skal gi ut en bok en gang! Men til det vil jeg, her, nå ...

SER DU HVA JEG HOLDER PÅ MED?

  Herregud, så lavt det går an å synke. Først tror man at man er et noenlunde anstendig menneske. Men så er man jo overhodet ikke det. Olav minnet meg på det her om dagen: vi passerte en kaf...

DEN MELLOMSTE SKREKKEN

  Jeg har utsatt og utsatt det. Det er det samme hvert eneste år: den knugende, forferdelige skrekken. Altinn-skrekken. Selvangivelsesskrekken. Restskattskrekken. Først fikk jeg en epos...

SKITTEN FRA LIVET OG NED

  Jeg hadde et genialt livskonsept så lenge jeg var i fødselspermisjon sist: om jeg var skitten fra livet og ned, gjorde det ingenting når jeg skulle ut på tur. (Ja, ikke sånn SKITTEN I UND...

NEI, DET ER FAKTISK IKKE SLIK AT KUN DET BESTE ER BRA NOK!

  Av og til merker jeg at jeg blir lettere oppgitt. Tidligere i dag besøkte jeg bloggen til Anna Rasmussen - bloggeren som ligger konstant på førsteplass på blogglisten. Jeg skrollet meg nedo...

Livet kan aldri bli som før

  I dag fikk jeg nok en bekreftelse på at livet mitt aldri kan bli som før. Jeg mottok en epost fra sjefen ved mitt gamle arbeidssted: «Jeg anser nå ditt arbeidsforhold som avsluttet». Jeg h...