JEG HAR FÅTT ET FANTASTISK GRIPETAK

 

Nå har jeg snart vært gravid fem år i strekk. Det er ikke mulig, tenker du kanskje. Men jo. Det er i aller høyeste grad mulig! For et svangerskap varer ikke i ni måneder, slik rykter skal ha det til: Det er ikke slik at man får kroppen sin tilbake selv om ungen er ute. For det er så mye bæring at man knapt merker forskjell – annet enn når det kommer til at det at man nå, til forskjell fra da barnet lå i magen, ikke har en eneste hånd fri til å gjøre noe som helst av finmotorisk verdi. For det er bæring og byssing og pupping. Det er trassanfallutløst bæring. Det er nå-må-du-bli-med-meg-vi-har-dårlig-tid-bæring. Det er skill-søsken-fra-hverandre-så-de-ikke-dreper-hverandre-bæring. Og så blir det naturligvis litt kosebæring, også. Et cetera.

 

Men! I dag slo det meg hvilke geniale ferdigheter jeg har utviklet i løpet av disse årene. Det er som om jeg egenhendig – helt, helt alene – rett og slett har utviklet en livsnødvendig egenskap som diverse arter gjerne bruker et par millioner år på å utvikle (mønster som ser ut som gigantiske øyne på rumpen til frosken gjør krokodiller livredd, bedre torner skal gjøre at rosene kan holde finheten sin enda mer for seg selv, etc).

 

Nytt avsnitt. Det handler om tærne. Det er tærne jeg har evolusjonert. For i sted da jeg skulle løfte opp noe fra gulvet, så la jeg merke til det, dette som i årevis har skjedd helt på automatikk: Jeg brukte ikke hendene. Jeg gadd ikke bøye meg ned. Hvorfor i all verden skulle jeg gjøre det, når føttene mine gjør jobben bedre? Det er bare å krumme tærne rundt gjenstanden som skal opp, løfte den … Og vips! Så er den løftet. Dette altså en ferdighet jeg ene og alene kan takke svangerskap og bæring for å ha utviklet. Derfor går jeg alltid barføtt innendørs. Å være genial med tærne er mye, mye vanskeligere med sokker på.

 

Jeg har naturligvis sett denne enestående egenskapen før. Hos apene. De er like flinke som meg til å bære ting etter føttene. Tror jeg da …? Eller er de kanskje ikke det? I så fall: WOW! Men det viktigste er uansett at de klatrer i trær. For nå nærmer jeg meg poenget med innlegget her: Om noen år, nærmere bestemt femten, når bavianer og sjimpanser og eksotiske trær og blomster og lianer og kokospalmer har kommet til Norge grunnet miljøkatastrofe og forhøyede temperaturer, vil jeg være grundig forberedt. Da vil jeg dytte apene kjapt og effektivt til side og klatre opp i nærmeste kokospalmefor med tærne mine for å livnære meg og overleve. Helt uten problemer.

 

Måtte du som leser dette også vite å øve opp tærne dine til den dagen de virkelig skal tildeles stjernerollen blant ekstremiteter på kroppen. Kanskje hjelper det ikke på klimakrise. Men da blir du i alle fall selvberget. Sånn cirka. Kokosnøtter øverst i trærne og klatring med tærne FTW!

 

 

 

 

 

 

#gripetak #tær #graviditet #svangerskap #bæring #bysse #mor #barn #klimakrise #kokospalmer #kokosnøtt #trær #sjimpanse #bavian #klatring #vellykket #evolusjon #selvskryt

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg