SÅ SLITEN

 

Jeg er så sliten. Dønn. Iveren min er ofte større enn meg. Det er sånn det er. Boken … Og nå dette julemarkedet … Selv om jeg øyner at plakatsalg kan bli et tilleggslevebrød … Orker jeg påkjenningen? Jeg vil selge, men hater å gjøre det. Det er åpenbart.

 

Det var iskaldt da jeg gikk ut døren i dag. Jeg tenkte at et stort sjal rundt hodet ville være lekkert. Som et skaut. Filmstjerneaktig. Det var frem til jeg skjønte at jeg faktisk bare ser ut som en kjerring med det. Helt på ekte. Fordi jeg er gammel. 

 

Jeg ser ALLTID ut som en skrotnisse når jeg forlater hjemmet. Innimellom har jeg også brukt en gul tralle for å få med meg alt. Det er kanskje sjarmerende når man er tjueen. Men nå begynner det å bli på grensen til byoriginalt. I dag, da jeg skulle ut med alt pikkpakket mitt til julemarkedet … Stor sekk på ryggen, en krakk i hver hånd … Det ser ikke bra ut. Jeg hadde også en pose med avfall som jeg hadde glemt å kaste, viste det seg. Var irritert på bussen, sendte oppgitte blikk til kvinnen med bleiebarnet i vogn; burde hun ikke ha skiftet bleie på ungen for lengst? Så oppdaget jeg altså at det var min pose som luktet. 

 

Ekkelt. 

 

Jeg skulle gjerne ha vist dere et bilde av hvor grufull jeg ser ut med alt skrotet. Men jeg er så ensom at jeg ikke har noen til å ta bilde av meg. Og selfiestangen er ødelagt. Jeg venter på at de skal komme på tilbud, men det gjør de aldri. 

 

Jeg dro hjem, jeg ligger på sofaen. I dag er siste dagen jeg er torghandler. Etter skal jeg ta langlanglang juleferie. Olav tok over som reserveselger nå før jeg skal tilbake i ettermiddag.  SISTE SJANSE TIL Å KJØPE NOE I DAG! Du kan for øvrig også bestille via PM på Facebook eller sende meg en kommentar i kommentarfeltet (vises ikke på bloggen). Jeg sender gjerne bilder av flere plakater (har maaaange design). Se tidligere innlegg for å se eksempler på plakatene mine. 

 

Akkurat nå lurer på hvordan det er å være normal. Jeg tror ingen vet svaret. Fordi ingen vet hvordan det er. 

 

Mellom klokken elleve og klokken ett, lurte jeg på følgende: når en mann blir veldig gammel … Pungen må jo begynne å sagge noe enormt? Man har jo sett hvordan puppene henger ned til lårene på kvinner over nitti. Skjønner ikke hvordan det må føles å skulle le av kilingen når brystvortene gnisser mot huden når man egentlig ikke har noe å le av (man skal jo snart dø)? Men: dette med pungen … Saggepung er jo ikke så synlig. Jeg lurer på om man kan få plastisk kirurginngrep på statens regning om den sagger ned til knærne? For man må jo kunne gå med bukser, man er jo helt funksjonshemmet, man kan jo ikke begynne å gå naken fra livet og ned bare fordi man fortsatt lever?

 

Tenk litt på det. 

 

 

 

 

Dette bildet er tatt en halvtime etter at jeg fødte for fire år siden. Fire år siden. Så da kan du jo tenke deg hvordan ståa er nå. Jeg minus sykeskjorte. Og fire års aldringsprosess. 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

Siste innlegg