FLUKTOPPDATERING

 

Vi er hjemme igjen. Etter en hundre prosent fantastisk tur! Vel, jeg måtte på do. Vi lette og lette, men fant ingen sånne offentlige, sant? Måtte gå på kafé hele tiden. Og om man skal tisse, så må man jo kjøpe. Og da ble det kaffe eller te. For jeg er en sånn idiot som ikke tåler gluten eller melk; kafékaker. Etter hvert ble vi lei av å sitte på stoler, så da bar det ut i gatene igjen. Kaffe og te er jo vanndrivende … Så da var det på an igjen.

 

Forresten. Den danske genivitenskapsmannen Tycho Brahe døde angivelig av urinforgiftning. Han var invitert på slottsgalla, satt ved kongens bord, det var for mange storheter som ville hilse på ham, det fantes aldri noen naturlig pause i samtalen som gjorde det mulig for ham å gå på do. Å forlate bordet midt i kongens monolog er liksom både uhørt og frekt. Så urinen bare fylte hele vitenskapsmannen til randen. Så da døde han. Nok om det. Jeg overlevde jo i Berlin, og det var helt fantastisk!

 

Sist gang jeg var i Berlin, var jeg tjueen. Jeg gikk på Skrivekunstakademiet og hele klassen dro for å sjekke ut teaterlivet i kulturbyen. Oioioi, skal si det var en annen tur enn den vi dro på nå! Den gang sov vi to og to på et mistenkelig skittent pensjonat til nullstjerners å være. Og vi drakk, og mens vi drakk, så drakk vi enda litt til. En kveld havnet vi på en operasjonsgrønn pub hvor de viste porno på en liten tjukkas-tv som hang oppe på veggen. Mens små menn med store mager satt ved baren og stirret gråtkvalt på bartenderinnen ikledd pologenser. Porno hadde for lengst blitt til bakgrunnsstøy. Stønn som akkompagnerte kjærlighetssorg. Vi ba innehaveren om å skru ned lyden. Nei. Volumknappen virket ikke. Ikke av-knappen heller, tydeligvis.

 

En kveld havnet jeg og en medelev på en privat fest. Vi gikk bare inn en tilfeldig dør, noen spilte musikk og lo der inne. Og VIPS! Så var vi hjertelig velkomne. Det var en privat vernissage for fotografier vi aldri fant. Heller ikke kunstneren selv lot til å være til stede. Jeg spilte Radka Toneffs «Havanna candy» på anlegget. Medbrakt CD. Tok den ut av Discman-en. Fikk være DJ, for de ville at jeg skulle spille den om og om igjen. I nitiden om morgenen dro jeg og medeleven tilbake til pensjonatet. Vi rasket med oss et vissent juletre som lå på fortauet, stakk oss noe veldig på nålene hele den om lag en kilometer lange veien tilbake til pensjonatet. Aner ikke hvorfor vi gjorde det. Men det var sikkert verdt det.

 

Denne gangen var det veldig, veldig annerledes. Denne gangen var vi et middelaldrende ektepar. Slitne småbarnsforeldre på flukt. Vi så Brandenburger Tor. Ellers ingenting. Skulle egentlig på nasjonalgalleriet. Finne noen kule små kunstutstillinger. Men nei. Vi orket ikke. Ville bare spise, hvile, snakke, skåle, le. ? Være alt annet enn småbarnsforeldre. Så deilig det var å føle seg helt uviktig! Helt fri ! Vi tok og var med hverandre hele tiden. Olav er skikkelig grei!

 

… Og så fant vi en Miele-kafé! Midt i dojakten! En av turens høydepunkter. En fusjon mellom vaske- og tørketrommelbutikk og gourmetkafé. HÆ? Jeg lover, det er sant! Vi lo, gikk inn og bestilte lunsj. Og herregud, for et måltid! Fantastisk, fantastisk mat. Så vi entret med fnising og forlot med andakt.

 

Før vi bestilte billettene veide jeg litt for og imot; hvordan kan vi forsvare å bruke penger på parferie når vi egentlig trenger et nytt kjøleskap? «Nei, heller ekteskap enn kjøleskap», tenkte jeg. Åhåhåhå! Den var god! Huff. Når man begynner med sånne ordvendinger ? og til og med ler av dem selv – er det bare å komme seg i eksil. Bort fra det plagsomt durende kjøleskapet. Få litt fri fra det! Få litt fri fra mine egne blødmer! For jeg nekter kontinuerlig å bli en sånn som ikke er supersmart og klok. For øvrig var det nettopp det jeg bestemte meg for å bevise for oss begge at jeg var på denne turen. Verdensvant med alt på stell. Upåklagelig oppførsel, femstjerners personlighet. Tror dessverre ikke jeg klarte å overbevise verken meg eller Olav helt. Men da klarte jeg i alle fall å ikke overbevise oss om det på luksushotell i Berlin, heller enn i tomannsbolig i Bergen. Skjønner?

 

Stikkord: Spa, glemt hotellromnøkkel, badekåpe, badehette glemt fjernet fra hodet, lobby. Prototypen på en idiot. Ferie fra seg selv får man jo egentlig aldri.

 

? Men så kom vi hjem. Og vi var viktige igjen; to kropper kastet seg mot mammaen og pappaen sin. To evig vidunderlige menneskebarn.

 

Ja. Vi var på Miele-restaurant i Berlin. Vi lot oss overbevise om at Miele står for kvalitet. Her hjemme står det utdaterte kjøleskapet. Men duren fra det hører vi fortsatt ikke.

 

 

 

 

 

MIELE!!!

 

 

De eneste bildene. Attraksjonene. Tissetrengt på alle. 

 

 

#Berlin #småbarnsforeldre #parferie #ektepar #tissetrengt #do #kafe #Miele #restaurant #spa #blødmer #fadeser

 

SIDEN SIST. OG FLUKT.

 

Den siste tiden har jeg gjort et forsøk på å få meg et liv. Blogg eller liv …? Hm. Har vært vanskelig å velge, men slik ble det altså denne gangen. Jeg har gjort alt jeg har kunnet for å bli friskere. Prosjekt sette-alle-kluter-til. Jeg synes jeg har vært flink! Og det har virkelig gitt resultater – til tross for at noen nye utfordringer har oppstått underveis. Mer om dette nokså snart. 

 

Men! Nå stikker jeg! Det vil si; jeg skal ikke stikke av alene, jeg skal stikke av sammen med en ektemann! Etter at jeg var i Oslo på forlagsmøte for snart tre uker siden, har jeg kjent på hvor utrolig klaustrofobisk det er å befinne seg på samme sted over tid. I hvert fall for en som har pleid å reise mye; helt frem til jeg ble mor for fem år siden, hadde jeg opp til sytti-åtti reisedager i året. Det var kanskje litt i overkant, det var i alle fall nok til at jeg rakk å bli grundig lei både av å ta fly og å bo på hotell. Men nå! Nå er det jammen meg på tide å komme seg bort igjen! Hjernen min blir liksom litt for stasjonær når jeg oppholder meg (for) lenge på ett sted. Den blir stående i stampe. Og det har jeg visst glemt helt av de siste årene; ofte er det når jeg har dratt bort at jeg har sett mitt eget liv på lang nok avstand til at jeg har klart å finne nye løsninger på gamle problemer. Når kroppen drar til et sted må nødvendigvis hodet følge med. Oi, topp ordtak. Ikke verst å være veslevoksen i en alder av trettiåtte!

 

Jeg og Olav har aldri vært borte fra ungene samtidig. Og nå er de fem og tre. Jeg hadde aldri trodd det skulle bli slik, at det skulle gå så lang tid før vi fikk noen dager før oss selv. Personlig er jeg ikke hønemor nok til ikke å ha utbytte av noen dager uten barn; så lenge de er trygt ivaretatt – og det har de alltid vært når jeg har vært borte alene (de har da vært sammen med pappaen sin) – har jeg bare kost meg. Men det har vært så mye sykdom, og verken jeg eller Olav hadde hatt skikkelig utbytte av en partur når ungene trenger oss ekstra mye. Men denne gangen blir det altså oss to!Jeg har sikker på at ungene vil få det helt supert sammen med besteforeldre som de forguder, selv om de er litt spent på det som skal skje, de også.

 

De siste dagene har jeg hatt reisefeber. Har ikke helt skjønt hvorfor i og med at jeg aldri har det når jeg skal dra noe sted. Sa det til Olav, og han kjente også på det. Men! Så gikk det opp for meg hvorfor: «Herregud, det er jo fordi jeg skal reise med DEG!» Sa jeg. Og han: «Oi, ja, sånn er det jo! Jeg er reisesyk fordi jeg skal reise med DEG»! Haha! Det er ikke det, vi er vant til å snakke om mye annet enn ungene, så vi kommer til å ha det koselig, det vet jeg. Men parferie? Det høres liksom så obligatorisk romantisk ut. Nå drar vi nokså straks. Flyet går kvart over to! Vi stikker til Berlin og blir til tirsdags kveld. Skal bo på femstjerners hotell og det skal bli himmelsk! Jeg skal sitte i badstuen tretten av fjorten timer, for det er noe av det beste jeg vet. 

 

 

Kjærlighet. Fant ingen bilder av oss fra nyere tid. Her forrige kyss. Foreviget i 2011. 

 

 

Egentlig helt ok å skulle få en liten ferie fra scenarioer som dette!

 

Tvi tvi!

 

Kvinnesnekkeren på facebook

 

 

#avstikker #reise #flukt #Berlin #parferie #barnefri #ektepar #romantikk #hotell #spa #badstu #ferie

 

 

 

 

TIDSKLEMME ER IKKE NORMALT FOR GENIER!

 

INGEN kan, med hånden på hjertet si, at det ikke er deres egen feil om de har travle hverdager. Her kommer noen svært nyttige tips for å unngå tidsklemme. Følger du disse, er du i mål. Tidsklemme er et konstruert problem. Tidsklemme er egentlig ikke normalt.

 

HER KOMMER DE.TIPSENE:

– Sett kaffen intravenøst om morgenen.

– Bruk en strømpebukse rundt halsen hvis du ikke finner skjerfet:


SLIK.

– La være å kysse og kose på din mann. Om du lar være å pule i tillegg, er det fort ti minutter spart bare der. 

– Bruk babyen din som mopp, sånn: 

 

– Skrell potetene mens du sitter på do, og skyll ned skallet når du er ferdig.

– Gi barnet juvelene dine til å leke med. Jo reddere du er for at de skal gå i stykker, desto finere og lenger leker barnet ditt for seg selv.

 

– Slutt å bruke tid på å misunne naboen hans fine hus, hans fine bil og hans fine kone. Vips; tjue minutter ekstra til rådighet. (Sukk. Konen er faktisk veldig fin, jeg mener: SE på henne da!)


 

– Spis maten din i dusjen (helst vanntett, mat. Paprika og ruccola fungerer definitivt. Har etter litt prøving og feiling også funnet ut at porsjonspiroger fra frysen, a la gorbys, er nokså vanntette.)

Takk for at du stikker innom til din alltid perfekte blogger for å bli klok! Er ikke mange i dette landet som kan skryte på seg nettopp det.

 

GENIET PÅ FACEBOOK

 

#tidsklemme #travel #hverdag #hus #ekteskap #foreldre #tidsbesparende #genialt #juveler #puling #mopping #dusj #toalettbesøk #ruccola #paprika #alt