DETTE MÅ DU VITE OM SNARVEIEN

 

I dag vanket jeg nok en gang i samfunnet. Vanket! Dette må du vite om meg: jeg gikk rundt omkring i dag. Sant? Rotet meg vekk i byen min i regnstorm, det er noe jeg liker. Det er så utrolig deilig å oppdage at byen min fortsatt har noen skjulte veier å by på. Men så ble jeg lei og ville finne frem. Visste ikke helt hva jeg ville finne frem til, men noe måtte det vel være jeg ville langt der inne i kroppen et sted?

 

Og så stod jeg der plutselig: i en blindvei. Søren. Hm. Jeg ble stående. Kikket litt opp i vilden sky. VILDEN! Og der var det: skiltet. En juksevei med navnet SNARVEIEN. DETTE MÅ DU VITE OM MEG: Jeg gikk oppover, men kom bare gjennom en hage som så privat ut og så kom jeg frem til et mer forfallent hus. Haha! Genialt! Lage sitt eget skilt. En utspekulert måte å komme seg frem til sitt eget hus på når man må gjennom naboens tomt. «Jeg går ikke over tomten din, for dette er faktisk en VEI, nærmere bestemt en vei med navnet SNARVEIEN, derfor kan jeg danne en sti gjennom hagen din helt lovlig. Bare spør purken. 

 

Så gikk jeg rundt på måfå igjen. MÅFÅ! Ruslet bort til bybanen, som jeg bruker som kontor for tiden. Når jeg møter unødvendige folk, sier jeg at jeg “jobber som konsulent i staten i åpent kontorlandskap” Det høres proft ut.

 

På vei hjem møtte jeg på et Jehovas Vitne som ville gi meg et «flygeblad». DETTE MÅ DU VITE OM MEG: Jeg elsker når noen bruker dette ordet. Flygeblad. Og jeg tok imot. Det gjør jeg alltid: for jeg vil faktisk finne meningen med livet, og hver gang håper jeg at det i flygebladet skal stå svaret på de store spørsmålene i livet.

 

Jeg har ennå ikke funnet svaret. Kanskje det er derfor jeg skriver denne bloggen.

 

btf

Hadde visst ikke tatt bilde av skiltet. Er så vant til at kameraet står på selfiefunksjon. Beklager meg egentlig ikke. Men dette bildet er til mitt forsvar nokså gammelt. 

 

 

vanke

 

 

 

#snarvei #vill #omvei #hverdag #tur #gå #vanke #samfunnet #jehovasvitne #flygeblad #livet #mening

 

RØRT

Snufs! Jeg hadde en helt fantastisk kveld i går. Lanseringsfest av Besserwisser. Fullt hus. Omgitt av de aller, aller beste. Magisk. Jeg føler meg så utrolig heldig! Og arrangør Henning Bergsvåg, selveste Poesidigg-geniet bak Poesidigg-geniet Henning Bergsvåg, er den som skal ha den aller største takken. Henning, du er virkelig suveren! 

Ett av de korteste innleggene jeg har skrevet noensinne. Glede har sjelden så veldig mange ord. 

 

Det eneste bildet jeg tok. Da vet man at man har hatt det gøy. 

 

#lanseringsfest #cafeopera #poesidigg #henningbergsvåg #amalielerstang #besserwisser #vårs #bergen #venner #fest #kollegaer #opplesning #litteratur

MIN VERSTE FIENDE

 

Noe av det aller mest irriterende med å være forfatter, er at man kan bli misunnelig – direkte svartsyk – på seg selv. På sine egne tidligere bøker. I går fikk jeg en ok anmeldelse i BT. Fire av seks hjerter. Det er vel godkjent? Jo. Det er vel det. I forkant av denne utgivelsen, tenkte jeg at anmeldelser ikke betyr så mye denne gangen.  For mine tidligere bøker har blitt godt mottatt. Så “heldig” har jeg vært. Heldig i betydningen: selv om boken er bra, er det slett ikke sikkert at den blir lest av en anmelder på en god dag. Og motsatt om boken er dårlig. Den første gangen jeg ga ut en bok, var det HELT umulig å vite hvordan jeg ville bli mottatt som forfatter. Mye fordi jeg skriver det mange nok vil betegne som nokså skrullete? Så nervøs jeg var!

 

MEN! Så kom altså denne anmeldelsen i går i BT (på abonnementsidene til BT). Skrevet av en god anmelder på en God dag …? Tenk om! Tenk om hun hadde skrevet den på en dårlig dag, da! Grøss! Jeg vet at hun har lest mine tidligere bøker og likt dem over middels godt. Hun sammenlignet denne med de forrige. Og så tok jeg meg i å bli – nettopp – litt svartsyk på mitt fortidige jeg. Hva er det hun, Cesilie Holck har som i så fall jeg ikke har? Hva er det hun kan som ikke jeg kan?? Er hun smartere enn meg? Mer intelligent? BRILLIANTERE????! FØKK HENNE, sier jeg bare.

 

Å, Så deilig det er å kunne være et nettroll med god samvittighet! Jeg er jo faktisk den eneste som kan trakassere Cesilie Holck med fullt navn uten å bli uthengt som drittsekk. 

 

Slik er forfatterlivet ved nåtidig utgivelse. Besserwisser overfor sauer. Perfekt. 

 

Sånn så jeg ut da jeg ga ut bok nummer to. Posering. Skrukkete, ustrøket kjole, selvfølgelig.

 

Er usikker på om selfie med sau er en oppgradering fra fotografknipset bilde på en kirkegård. Kanskje ..?

 

For øvrig er lanseringsfesten på Café Opera i kveld kl 20 ikke avlyst til tross for at den fortidige Cesilie Holck skoggler av det mislykkede “talentet” til sitt fremtidige jeg. Og i kveld skal det feires! Selv om folk later til å ha reist til både Katalonia, Andorra, Myanmar, Alaska med mer for å slippe unna meg og mine medbrakte sauer. 

 

#bok #anmeldelse #firer #bt #konkurrent #fiende #selv #cesilieholck #besserwisser #kirkegård #sauer

BOK!!

 

Endelig. Der var den. Boken! Akkurat i den fargen jeg hadde ønsket at den skulle være i. Med en lykkelig midd som preger hele forsiden. Jeg er skikkelig fornøyd. Omslagsdesign av Johanne Hjorthol. Straks jeg holdt den i hendene for første gang forstod jeg at jeg måtte prøve å ligge i stabilt sideleie over de tjuefem forfattereksemplarene. Olav forsøkte å fortelle meg hvordan man legger seg til rette når man skal dø i stedet for å fysisk legge meg i det. Det hadde han sikkert gjort om jeg var halvkvestet også: «Eg trur du lyt leggje deg i stabilt sideleie, du verkar dauande. Litt opp med handa. Litt ut. Bøy den. Opp med det eine kneet. Opp, opp opp! Over på sida. Skund deg, du døyr, det hastar!!!»

 

Men her er vi, altså; jeg og boken. I stabilt sideleie etter hukommelsen.

 

sdr

 

dav

Og her er bok som bruksgjenstand

 

sdr

Man må alltid gå på bokhandelen for å sjekke om boken har ankommet. Og det hadde den!

 

dav

Besserwisser!

 

For øvrig er det lanseringsfest i morgen 14.09 på Opera. Poesidigg. Kl 20. Sammen med Amalie Kasin Lerstang, som har gitt ut boken Vårs. Jeg blir utrolig, utrolig glad for hvert eneste menneske som dukker opp! Så kom da, vel ..? Kanskje vanker det til og med gratis bok eller to. 

 

 

#bok #litteratur #cesilieholck #besserwisser #aschehoug #poesidigg #lanseringsfest #lerstang #vårs 

 

BLOGGING SOM SYKDOM

 

Som mine faste lesere kanskje husker, hadde jeg et halvt års pause fra bloggingen i vinter. Det var ikke frivillig, men høyst nødvendig. For jeg liker faktisk å blogge, uansett hvor nedverdigende det er! Haha. Men jeg må innrømme at det begynte å tære på meg når det plutselig, helt uventet, ble så voldsomt stort på så utrolig kort tid. Plutselig lå jeg på tiende plass på listen over alle blogger i Norge. Da jeg fant ut at det ville være som å fylle hele Oslo Spektrum hver eneste dag, begynte jeg å skjelve (plasseringen var stort sett aldri så høy, jeg lå stort sett «bare» inne blant de hundre mest leste bloggene i landet, altså). Men jeg fatter fortsatt ikke hvordan denne smått idiotiske bloggen kunne føre til så mye leven. Man skulle tro det ville være helt fantastisk å oppleve dette, og det var det også. Helt berusende! Men også veldig, veldig stressende.

 

Å være en godt lest blogger, krever uhørt mye mot og styrke. Standhaftighet. Jeg er ikke så sterk. Jeg tåler åpenbart ikke så mye som de gjør. All ære til dem, de er virkelig hardtarbeidende forretningskvinner! De jobber garantert døgnet rundt. De har bein i nesen! Og er monstrøst gode markedsførere! De tåler å bli hetset og trakassert hver eneste dag året rundt. Det er jo gjerne da man får høye lesertall; når de som leser deg, hater deg. Å være toppblogger må være landets verste yrke. Og om du lurer: det finnes mange veldig, veldig fine folk som skriver interessant om viktige temaer, og ikke bare markedsfører silikonbedrifter, blant de som er blant topp hundre! 

 

… Så nå skriver jeg pseudobøker og jalla-blogger litt igjen. Passer meg utmerket! Savner godene, da. Hø. Men det hjelper ikke når man ikke er frisk nok til å nyte dem. Nå har jeg få lesere. Men dere er til gjengjeld de aller, aller beste. …  Bloggingen har igjen blitt terapi i stedet for ødeleggelse. Det hjelper ikke å være kul om man blir syk av det. Man må prøve å gjøre sånt som bygger en opp i stedet for å bryte en ned. Men det er ikke alltid det er lett, sant? De fleste vil vel være konge på haugen …???!

 

Dere får prøve å minne meg på det; om jeg plutselig skulle bli uhørt kul. Om det i det hele tatt fortsatt er noen lesere her inne som gidder å følge en ukul, gammel dame.  

 

Ikke sånn. 

 

… Men sånn. 

 

Og sånn. 

Og sånn. 

 

Og sånn. 

 

 

 

 

#blogging #blogg #blogglisten #toppblogger #forretningskvinne #syk #sykdom #stress #kul #ukul