BLOD I HJERNEN

 

Søren. Gru. Er det noen som har opplevd hjerne med manglende blodtilførsel her?

 

Vi skulle få besøk, jeg skulle bake boller. For å skryte: Jeg er flink til å bake boller! Ungene ville være med. Jeg sukket kledelig perfekt, for jeg ville bake kledelig perfekte boller. Men etter å ha tenkt meg litt om, ga jeg dem lov til å hjelpe meg – om de betalte meg et beløp tilsvarende beløpet i “sparegrisen”, som jeg kaller det (de blir like irriterte når jeg bruker dette ordet som jeg ble da morfaren min kalte korps for “hornmusikk”). Med “tilsvarende beløpet” mener jeg forresten innholdet i “sparegrisen”, samt fremtidige konfirmasjonspenger. Jeg elsker penger! Og nå måtte jeg kanskje tilbringe litt kvalitetstid med familien, men det er SÅ verdt det bare man tjener tilstrekkelig på det, virkelig!! Fortsettelse følger i neste avsnitt.

 

Fortsettelse følger fra forrige avsnitt: Vi skulle bake, og jeg er altså flink til å lage boller. Jeg fikk hjelp av de lettlurte slavene til å blande sammen røren og elte. Vi ventet lenge – lenge! På at den skulle heve ferdig, og så skulle vi endelig bake ut bollene. Vi skulle få gjester! Vi hadde dårlig tid! Og vi skulle kose oss! Jeg eltet litt og nynnet litt. Og eltet litt. Fikk øye på noen små røde flekker i bolledeigen. Tenkte det var litt solbærsirup ungene hadde dryppet oppi. Skulte usynlig på dem og tenkte “hvor mang dråper solbærsirup kan ens egne barn helle oppi en bolledeig før man gjør dem arveløse?” Ok. To dråper mer enn dette, tenkte jeg. Raust. Men så kom det bare flere og flere dråper solbærsirup i deigen! Uten at ungene var i nærheten av den engang! Jeg: Neiogneiognei, hva ER dette? Hva SKJER her, egentlig? Det blir liksom bare mer og mer rødt oppi her? Fortsettelse følger i neste avsnitt.

 

Fortsettelse fra forrige avsnitt: Jeg blødde på en finger, og nå var jeg i ferd med å lage boller på mitt eget blod og servere dem til gode folk. Altså. Vel er jeg narsissist, men selv jeg forstod at dette ville være å gå over streken. Selv om … Nei.

 

Jeg sa: “Oi. Det er visst noen som har blødd i bolledeigen her.” Det ene barnet sa: “For det er du!” Jeg sa: “Eh … Nei?” Det andre barnet sa: “Mamma, du ble så rød i ansiktet, skulle nesten tro at du hadde blod i hodet, også!” Ja. Skulle nesten – nesten tro jeg hadde blod i hodet, også. Men blod har tydeligvis aldri hatt fri passasje opp til hjernen. AKA “Sparegrisen”.

 

 

 

Jeg måtte stikke hodet mellom beina (heter det det?). Et øyeblikk lurte jeg på om jeg skulle betale tilbake sparepengene (og bare la dem skylde meg konfirmasjonspengene sine), men fant etter kledelig kort betenkningstid ut at jeg ville beholde alt for å spandere på meg et bakekurs hos bolleproff.

 

 

Epilog: Gjestene ble servert blod. Uten boller.

 

 

Kvinnesnekkeren

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg