SÅNT MAN NESTEN IKKE TØR SI

Beklager litt sånn “les-dette-pliiiis”-overskrift, men det er nå en gang beskrivende for det som kommer. Nemlig dette:

 

Neiiii! Snart er det morgen! Snart er det morsdag!

 

I dag har vi “feiret” morsdag. Jeg våknet av at unger … Vekket meg. Jeg fikk nydelige, hjemmelagede kort. Samt en fin liten kommentar servert på sengen: “Mammaaaa? Hvorfor har du en gul tann?” Ja. God morgen, du. Heldigvis er jeg både kortsint og kortsur. For hvis ikke hadde jeg både vært langsint og langsur ofte.

 

Morsdag er lik frokost på sengen. Det er sånt man egentlig ikke tør å si, men: Jeg hater frokost på sengen. Jeg lar meg servere på morsdagen, men bare fordi jeg vet at ungene tror det ville glede meg, og fordi jeg ikke ønsker å skuffe dem ved å ikke gi dem lov til å tro at de gleder meg. Skjønner? Men mellom oss: Det gleder meg egentlig ikke! Jeg hater å spise frokost på sengen! Ungene gir meg knekkebrød og så må jeg ligge der og svelge mens jeg venter på at de hardeste smulene og frøene skal finne seg godt til rette på lakenet under meg! KLØE! Og ikke nok med det! Makrell i tomat er morsdagspålegget mitt! Man skal selvfølgelig være forsiktig med å stille for store krav til dem som ønsker å feire en. Men altså … Virkelig?

 

Føkk fokk føkk fakk maddafakk. Føkk!

 

Fra den gang morsdagen bestod i å redde eget avkom fra drukning i stedet for å vaske makrell i tomat bort fra det fineste linsengetøyet. Dét var tider, det!

 

Heldigvis kjenner min mann meg hakket bedre enn ungene gjør. For i morsdagsgave fra ham fikk jeg følgende:

 

Champagne! Og kryssordblad! Genialt! To ting!

 

Sånt man aldri, aldri burde nedverdige seg til å si. Jeg gjør det likevel:  Jeg åpnet champagneflasken i sted. Jeg ville ha et glass. Og jeg drakk et glass mens jeg så på “Bloggerne” sesong 10! Hahaha. Føkk. Fakk. Fåkk fåkk. Fukk! Er det mulig? Jeg drakk opp glasset i en slurk mens jeg himlet med øynene over hvor dumme bloggere kan være. Nå skriver jeg her, men det er IKKE fordi jeg er dum, det er bare fordi jeg prøver å utsette kryssord-arbeidet. Det er helt vilt hvor mange ord det finnes i verden. Mange flere enn det finnes i “Bloggerne”.

 

Fåkk.

 

Jeg banner for mye, det har jeg alltid gjort. Og det er ikke bra. Jeg prøver å unne meg selv to bann om dagen – minst ett av dem utelukkende i eget selskap. Men på morsdagen lar jeg det flomme over. jeg gir meg rett og slett lov til å banne så mye jeg bare vil. Fåkk fåkk fåkk! Føkk! Så nå sitter jeg her og banner, da. Uten å vite helt hvorfor. For jeg tror ikke jeg har noen god grunn.

 

Banning og morsdag. Det er først nå når jeg skriver dette, at jeg innser at morsdag kanskje er en litt merkelig dag å slippe banneordene løs på. For jeg feirer jo egentlig at jeg er mor? Ikke at jeg er et bannende vesen? Faen.

 

Snart får det bli kryssord. Det irriterer meg at ingen kryssordforfattere tar tak i de uendelige mulighetene for synonymer når det kommer til banning. Hvorfor kan de ikke bare erstatte ett eneste “alene=ene” eller “enerom=isolat” med “fåkk=føkk?”

 

 

Til uken skal jeg til Oslo. Jeg skal noe jeg ikke tør å snakke høyt om ennå, for da blir jeg for nervøs, for jeg tør egentlig ikke å gjøre det. Mer om det. Nå: Kryssord. Jeg skal bare slikke ren sengen for makrell i tomat først.

 

 

Følg meg på Facebook

På Instagram: @kvinnesnekkeren

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg