SLIK BLE JEG UNG IGJEN

 

Siden jeg var sytten år og kjøpte årgangsvin på polet for å fake voksen (“spurte du om leg? Å, vet du, jeg har glemt leg-en i bilen”), har jeg ønsket å bli spurt om leg som godt voksen. Det har på mange måter vært målet mitt her i livet. Det har skjedd. Men siste gang var for to år siden.

 

Jeg har forsøkt mye for å få oppleve det igjen. Og med det mener jeg at jeg har forsøkt alt! Jeg har forsøkt å legge opp stemmeleiet noen hakk, så den skal høres ung og passe ubrukt ut (“hør på meg! Stemmen min er under tjuefem! Den har ennå ikke blitt herpet i stykker og blitt til en skranglete konestemme etter kontinuerlig mas på ungene gjennom syv år!”). Jeg har forsøkt å sminke øyebrynene mine moteriktig. Jeg har forsøkt å gå med en caps bak frem. Men da jeg fersket meg selv i å feste mange pins jeg har fått i korps og turn på en jakke i fuskepels (også nerder på sytten må vel få kjøpe alkohol?), innså jeg at det hadde gått for langt. Behovet har vært der like fullt.

 

Litt vaselin på linsen hjelper. Pluss diverse filter. Pluss dårlig bildekvalitet.

 

Her forsøk på nittitalls-look. Tatt for tre år siden.

 

Vet ikke om du ser det så godt, men jeg har altså sminket øyebrynene.

 

Men så våknet jeg til mitt eget kloke hode en morgen: Det var jo bare å kjøpe sprit? Den billigste typen! Dette minner naturligvis om følgende fjerne fortid: Jeg likte en gutt veldig godt da jeg var sytten. Han var eksepsjonelt pen. Men han utnyttet det ikke; han gadd rett og slett ikke å gjøre seg eksklusiv. Han var bare billig og deilig. Han hoppet bare på alle. Bortsett fra meg. Jeg var den eneste som ikke var kul nok! Tre uker senere hadde det allerede gått inflasjon i ham, da. Helt konkret bevist ved at trettifem jenter på samme årstrinn hadde fått gonoré.

 

Tenk på gonoréfyren, og så leser du overskriften en gang til. Å LEVE MED EN BRYSOM PIKK

 

Tilbake til den modne nåtiden: Forrige uke bestemte jeg for å gjøre et siste desperat forsøk på å bli spurt om leg. Jeg kjøpte KALINKA! Mens jeg gikk med pins-fuskepelsen! Og gjorde stemmen noen hakk lysere! Og hadde påtegnede øyebryn! Har du hørt om Kalinka? Den eneste drikken folk på sytten år klarer å drikke? Og: Det virket! Jeg ble spurt! Om leg! Det er jo helt utrolig! Jeg sa “Du mener legitimasjon? (Ja, så gammel er jeg, at jeg sier legitimasjon, og ikke bare “leg”).  Det var den vakreste dagen i mitt liv! Jeg fomlet i portemoneen min etter bankkortet med bilde på. Fant det, og viste det til ham. Triumferende. Han rødmet litt, og så var det magiske øyeblikket over. Så altfor, altfor fort! Men nå er det slutt. Jeg kommer aldri til å bli spurt om leg igjen. Det er bare å innse. Det er slutt.

 

 

Allerede mens jeg la Kalinkaflasken i vesken, innså jeg følgende: Jeg liker jo ikke Kalinka? Men så lavt hadde jeg altså sunket. At jeg kjøpte noe jeg hater bare for å bli spurt om leg. Og i tillegg tapte tre hundre kroner på det. Hva gjør jeg da? Jeg har grublet og grublet i en uke nå. Men! I dag tidlig våknet jeg til min egen klokhet! Det er jo bare å begynne å selge Kalinka til syttenåringer! Det vil være det nærmeste jeg kommer ungdommelighet fra nå av: Å være kul blant ungdommen. KULT! Da får jeg altså i pose og sekk: Jeg blir evig ung. Om enn på en noe suspekt måte (men jeg har alltid hatt lyst til å være litt suspekt, når jeg tenker meg om).

 

 

 

Jeg henger med ungdommen. Jeg er så kul! Jeg er kul blant ungdommen. Hva gjør det vel da? At jeg en gang var forelsket i den eksepsjonelt pene gutten. Men at gonoréen spredte seg til alle unntatt meg.

 

 

På Facebook

På Instagram: @kvinnesnekkeren’

 

 

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg